Artikkel

Hvaler-øyene - med flere fine gjestehavner

 

Dag Sørlie

 

09.08.2001

 

Tur

Det er vanskelig å velge hvilken havn en skal foretrekke når en skal bestemme seg for en av de mange fine gjestehavnene på Hvaler. Med 335 øyer og holmer, foruten 883 båer og skjær, er dette et eldorado som det anbefales å tilbringe noe mer tid på – enn den ene overnattingen som mange benytter seg av, på vei til eller fra Sverige. Å utforske Hvalerøyene er i seg selv hele ferien verd!

Bare 12 av øyene er bebodde, og innbyggertallet er imponerende 3.500 (noen fra eller til etter siste manntall) - som har ikke mindre enn 86 kvadratkilometer å boltre seg på i dette øyriket. Og det hevdes med pålitelighet (og ikke ren stolthet) at Hvaler er en av landets mest attraktive fritidskommuner. Her er det over 4.500 fritidsboliger eller hytter i bruk rundt omkring på øyene, samtidig som kommunen i samarbeid med Oslofjorden Friluftsråd har sikret ettertiden med betydelige friluftsarealer til allment bruk.

Beliggenhet

Hvaler er øykommunen ytterst i Oslofjorden, med grense mot Bohuslän og Sverige i sør og øst, og mot fastlandet i Østfold i nord. Inntil 1971 måtte de ferierende ta seg ut til en av de mange øyene med ferge, hvis en da ikke kom for egen kjøl. Etter at fastlandsforbindelsen ble et faktum har tilgjengeligheten til de herlige øyene økt betraktelig.

I sommersesongen regner man med at befolkningen mer enn tidobles - og da er naturlig nok tilfeldige besøkende meg egen båt ikke tatt med! Men i gjestehavne registreres hvert år et stigende antall overnattingsdøgn av mange forskjellige nasjonaliteter. Følgen er at kommunen i langt sterkere grad ønsker å satse på båtturisme enn tidligere.

Kommer man til øyene med bil er hyttene noe av det første som møter en. Allerede før "ilandkjøring" på Vesterøy passerer man Siljeholmen på venstre side av fastlandsveien. Her ligger hyttene i rekke og rad, ja, som "sild i tønne" vil kanskje noen si. Men det er ikke sånn på Hvaler. Her er det lang bedre plass mellom eiendommene! Øyriket er også delt i to, og en undersjøisk tunnell forbinder vest med øst. 850 husstander finnes på den vestre delen mens 480 er registrert i Østre Hvaler. Fastboende og turister lever altså side om side i øyriket noen hektiske sommermåneder, hvor himmelen er blå og solen etter sigende skinner flere timer mere enn de fleste andre steder…. Still inn GPS'en på N59.01.40 og E11.02.30 - så kommer du til Hvalers travleste havn på sommeren - nemlig Skjærhalden.

Et historisk tilbakeblikk

Om Hvalerøyene er attraktive nå er dette et område som også tidligere har spilt en rolle i Norges historie. Allerede på 1100 tallet er Hvaler nevnt i Snorre's saga. Hustufter fra middelalderen viser at det på denne tiden var svært mange fiskere og fangstfolk som i sesongen oppholdt seg her ute.

Etter freden i Roskilde/København 1658-60 ble Hvaler grensebygd. Bohuslän ble da svensk område. På tross av dette har det vært mye kontakt mellom Hvaler og Bohuslän i tiden som har gått. Men i de første 155 år etter den formelle atskillelsen var det også mange svenske angrep på Norge og Hvaler fikk ofte det første angrepet med plyndringer og lidelser.

Under den Store nordiske krig var disse farvann Tordenskiolds hovedarena, og nettopp i Dynekilen - straks syd for grensen - var det at han den 8. juli 1716 gjennomførte sitt utrolige angrep og som ødela den svenske forsyningsflåten. Han bruke da Makø på Nordre Sandøy som base.

Akerøy Fort ble anlagt tidlig på 1600-tallet som en ytre befestning for moderfestningene i Fredrikstad og Halden - og for å beskytte den viktige havna i Akerøysundet. Fortet er restaurert fra 1962. Kong Olav var her på offisielt besøk på Akerøydagen i 1987, og avduket da en minneplate. Akerøynavnet er tidligst kjent fra et hollandsk sjøkart fra slutten av 1500-tallet.

Samlingene på kystmuseet gjenspeiler Hvalerøyenes tradisjonsrike næringer: Fiske, jordbruk, sjøfart, båtbygging og losing - som ofte ble utført i kombinasjon. Hvaler-skøytene er et godt eksempel på den gamle båtbyggertradisjonen - en båttype som det enda går gjeteord om.

Skjærhalden

Store friområder et drøyt steinkast fra kommunesenteret gjør at Skjærhalden er et interessant sted for dem som kommer både fra land- og sjøsiden. Foruten den gode gjestehavna er det et yrende liv - med torghandel og forretningsliv. Baker'n på Skjærhalden er ellers besøket verd, hvis en da ikke lar seg friste av en av de gode uteserveringene!

Litt opp fra sjøen er det et område med kystfuruskog som dominerer. På sandjordaktig bunn finnes de mest underlige skaperverk i furu - et eldorado for småunger som er lei strandlivet og som vil klatre i trærne. Nærmere sjøen finnes strandenger med rike plantesamfunn. En og annen storvokst pil minner om "gamle Hvaler" og alle kulturminnene som det fortsatt er mange spor etter i Skjærhalden-området. Hvaler kirke fra 1200-tallet, Hvaler-tuftene fra tiden mellom 1100 og 1500 og Arkimedes skruen fra 1914-1915 ved Arekilen naturreservat er bare noen eksempler i den forbindelse.

Gjestehavna i Skjærhalden rommer 60 plasser, men det ser nok ofte ut til at det er flere - særlig når båtene ligger i rekke og rad utenpå hverandre. Nytt, så sent som siste sesong, er at det er lagt ut vann og strøm på bryggene. Havna drives av Skjærhalden Båthavn AL, som i 15 år har arbeidet aktivt for å legge forholdene til rette for båtturistene som besøker havna. Bak selskapet står i hovedsak handelsstanden, som med et offentlig bidrag fra kommunen på kr. 500.000,- fikk finansiert nye flytebrygger - og som førte til at det ble vann og strøm på bryggene. For å dekke inn noen av kostnadene er havneavgiften i år fastsatt til kr. 80,- for båter inntil 10 meter - og kr. 110,- for båter over 10 meter. I tillegg får du betale kr. 30,- dersom du ønsker å koble deg til strømboksen på brygga.

Besøker du Skjærhalden i sommer kan du bli en av 1600 båteiere som overnatter i havna denne sesongen. Og ifølge velinformerte kilder, skjer det mye i Sjærhalden nettopp i sommer.

Andre gjestehavner på Hvaler

Brevik/Edholmen har spisested, pub, minidaligvare, marina og drivstoff. På Herføl er det dagligvarebutikk, drivstoff, spisested, pub og marina med dusj og vaskemaskin. I Brattestø på Asmaløy er det marina, og på Skipstadsand er det spisested og pub. Ved Sand på Spjærøy er det spisested, overnatting og drivstoff - og på Dypedal finner du Kystmuseet, Bygdetunet, Båtbyggeri og Spjærøy kirke. På Vesterøy har du flere muligheter. Du kan gå inn til Utgårdskilen, på sørenden av øya, der en flere stjerners fiskerestaurant trekker turister. Her kan du også få kjøpt "fersk rek" i egen bod. Dette er felleshavnen for alle rekefiskerne på Hvaler. På motsatt side av øya ligger Ødegårdskilen. Her finner du stor dagligvareforretning, blomsterbutikk, video og Pub/Restaurant. Ikke langt unna ligger Stokken Marina. Her kan du muligens få fikset noen av problemene dine.

I "gamle dager" var Papperhavn en kjent og kjær havn for mange båtturister. Men etter at "bensinpumpa" gikk konk for noen tiår siden og butikken ble lagt ned er det nå bare en pitoresk havn innenfor moloen og det gamle fiskemottaket som tilbys. Ja, også kiosken til Basse da. Men i det store og hele er det ikke mye som er forandret "de siste hundre år". Men så er da stedet også benyttet i flere filmer til opptak som skal ha tidskoloritt fra 1800-tallet. Det som før skjedde i Papperhavn skjer nå på Bukta. På Bukta, ved Papper, finner du dagligvareforretning, drivstoff og pub. Alt på brygga. Puben har blitt utrolig populær der du kan nyte en kjølig drikke mens du har utsikt over titals holmer og skjær, en livlig småbåttrafikk, Søsterøyene og Færder i det fjerne. Ja, du ser hele Ytre Oslofjord med Vestfold i bakgrunnen. Bryggeanlegget er bygget ut de siste årene og i rolig vær ligger båtfolket tett her om natten. Bukta er også handlesenteret og knutepunktet for alle båteiere og teltliggere som velger Hvalers mest benyttede uthavn - Fredagshølet.

Fredagshølet

Det er kort avstand mellom perlene i Hvalerskjærgården. Nordvest for Papper ligger Seiløy, og på vestsiden av denne finner vi "Fredagshullet" - som er en god og trivelig havn med leirbunn. Godt beskyttet er den av holmene rundt. De er helt uten bebyggelse. Derimot er det blitt en del bebyggelse på selve Seiløy, men det sjenerer ikke havnen på noen måte.

Innløpet kan nok virke grumsete på kartet, så man søker nødig inn i denne havnen i dårlig vær. Men det er ikke så vankelig som det ser ut til - og er man først inne i havnen, blir man behagelig overasket. Det er best å ligge i kroken, vest for 8-tallet i kartet og med tau i land.

De to innløpene fra nordøst er brukbare for alle fritidsbåter - selv store fiskeskøyter går der. Det ene løpet er mellom Seiløy og holmen med 9-tallet, og det andre er mellom denne holmen og Grindskjær. Særlig det første av disse løpene er rent og greit. Felles for alle disse trange sund er at du bør bruke motor heller enn seil, for her er det som regel en yrende trafikk. Rett som det er kan man plutselig bli overasket av møtende trafikk. De lokalkjente kjører fort her - og ikke alle båter annonseres av master. "Jollerampen" dukker opp fra intet. Fra mai til september ligger man aldri alene i Fredagshølet!

Nyttige telefoner

Øyeblikkelig hjelp
- Brann: 110
- Politi: 112
- Ambulanse: 113
- Legevakt: 6931 7700

Turistkontoret, Skjærhalden: 6937 8676
Redningsskøyta: 6937 9210

Hvaler på Internett:
Hvaler.net
Hvaler kommune