Her konstateres det vann i oljen. Oljen er grå av farge, noe som er tegn på at den inneholder vann.

Da er det bare å komme i gang med demonteringen.

Her ser vi at toppdekslet og ventilsystemet er dekket med ”gjørmeblandingen” som vann og olje skaper. Vi ser også begynnende rust på ventilløfteren. Ventilfjærene var ikke angrepet. Ved den minste antydning til rust på fjærene måtte disse vært byttet, da de ellers ganske sikkert ville røket etter en tids kjøring, med alvorlige følgeskader som resultat.

Her ser vi topplokket fra pakningssiden. Her ser vi tydelig at kanalene ( 14 i tallet) som går mellom motorblokken og topplokket er igjengrodd med rust. Dette ødelegger kjølevannets gang og virkning. Noe som i beste fall bare ville gitt høyere motortemp, i verste fall lokal overoppheting med sprekkdannelse som resultat.

Vio 6 Topplokket er fult av avleiringer etter sinkanoder som har gjort jobben sin gjennom alle årene. Ser man godt etter ser man at den firkantede åpningen er halvfull av sinkrester.

Manifolden er et annet kritisk punkt på saltvannskjølte motorer. Her ser vi tydelig korrosjon samt at skruene som holder eksosbendet til manifolden har røket av ved demontering. Her må det boring og gjenging til for å få på plass nye skruer.

Her er saltvannspumpen uten endelokk og impeller. Ser du godt etter vil du se at simmeringene som skal tette rundt akslingen er opprustet/tæret. Ellers bærer pumpen preg av galvanisk tæring.

De 2 simmeringene som skal skape tetning i pumpen. Den til venstre skal tett for vann mot motoren. Denne er totalt utslitt/ødelagt. Skulle vært byttet for lenge siden. Til høyre er den indre tetningen som skal tette for olje mot pumpen. Denne er noe bedre, men klart moden for utskifting.

Vann i oljen.

Har fått vann i oljen på Yanmaren. Motoren er av type 3 GM. Hva skal jeg gjøre?

Dette var et spørsmål jeg fikk fra en leser og som jeg fant å ville følge opp, da motoren befant seg i mitt nærområde og på så sett var tilgjengelig. Etter en litt lengre samtale med eieren så sto vi overfor følgende problemstilling:

Motoren hadde gått gjentatte ganger varm den siste tiden, impelleren var byttet ved sjøsetting og det kom vann i eksosen. Eieren hadde fått råd fra flere hold om at det måtte være toppakningen som var gåen og derfor måtte byttes. Det var også fra Yanmar representant påpekt at topplokkene på disse motorene ofte sprakk etter så mange år med saltvannskjøling (ca. 25 år i dette tilfellet).  Vi ble derfor enige om at han (eieren) skulle demontere topplokket slik at dette kunne bli kontrollert for sprekker. Topplokket ble demontert uten at det ble funnet påviselige lekkasjepunkter verken på toppakning eller eventuelt sprekk i topplokket. Men alle kjølekanalene var gjengrodd av rust. Så kjølevannsirkulasjonen var nok sterkt redusert samtidig som veien kjølevannet gikk innvendig i kjølekappen nok var sterkt forandret. Kjølekappen i blokk og topplokk ble derfor rengjort og spylt med høytrykk for å fjerne avleiringer som lå i systemet. Da vi ikke fant noen direkte feil som kunne være årsak til ”vannet i oljen” tok vi for oss saltvannspumpen. Her fant vi feilen og årsaken. Den ytre simmeringen (mot impelleren) var defekt, samtidig var vannpumpen feil sammensatt fra tidligere slik at vannlekkasjen gikk langs akselen og inn i motoren (oljen) via registeret. Feilmonteringen besto i at de to simmeringene hvor den ene skal tette for vann ut av impellerhuset og den andre for olje fra registeret og ut var satt helt inntil hverandre. Disse skal monteres med en viss avstand for at eventuell vannlekkasje alternativt oljelekkasje skal sladre ved å slippe ut vesken under pumpen. I dette tilfellet var i tillegg simmeringene montert slik at de tettet for sladrehullet.
Illustrasjon: Sjøvannspumpe.
Se for øvrig billedreportasje