CE-merking av fritidsbåter

Er det slik at båter uten CE-merke eller annet godkjeningsmerke, tenker da på selvbygde, importerte og ombygde båter, ikke kan brukes og omsettes? Og ev. når gjelder dette fra? Hvem er det som CE godkjenner båtene til private båteiere(ikke fabrikker)?

Fra 16. juni 1998 har det vært krav om at fritidsbåter skal være CE-merket. Fra 1. januar 2006 ble det krav om at også motorer skal være CE-merket. Kravet gjelder i hele EØS-området og viser at produktet er produsert i henhold til EU-regelverket. Det er produsentens ansvar å CE-merke båten. Ved import av bruktbåt er importøren ansvarlig for at båten CE-merkes. Reglene om CE-merking finner du i fritidsbåtforskriften. Fritidsbåter med skroglengde på mellom 2,5 og 24 meter, skal være CE-merket før disse kan settes på markedet eller tas i bruk for første gang i EØS-området. Fritidsbåter som importeres fra land utenfor EØS-området må derfor, som hovedregel, CE-merkes før disse kan settes på vannet eller tas i bruk i Norge.

Hvilke fartøy er unntatt fra krav om CE-merking? 
Fritidsbåter som har blitt tatt i bruk i EØS-området før 16. juni 1998 -  Konkurransebåter, merket som sådan av produsenten - Historiske båter - båter bygget før 1950 eller tro kopi av slike båter - Selvbygde båter for eget bruk, så lenge byggeren eier båten i en periode på 5 år fra den tas i bruk.  En uttømmende liste over fartøy som er unntatt krav om CE-merking finnes i forskriftens § 3. Norge er forpliktet til å følge regler som gjelder i det europeiske fellesskap. EØS avtalen er i så måte like bindende som fullverdig EU medlemskap. Fra 1. januar 2006 blir ”Forskrift av 20.12.2004 om produksjon og omsetning av fritidsfartøy m.v. (fritidsbåtforskriften)” obligatorisk. Den iverksetter direktiv 2003/44/EF og inneholder forskriften av 1996 med tillegg. Forskriften omfatter nybygde fartøy og brukte fartøy som importeres og tollbehandles fra 3. land etter årsskiftet. Den vesentlige endring av forskriften består i at det stilles krav til utslipp (støy og eksos) og friere bruk av moduler for samsvarsvurdering utover minimumskrav. Hensikten med forskriften er at kun sikre og miljøvennlige fritidsfartøy kan omsettes. Som bruker vil dette være en fordel for deg. Inntil CE-merking ble obligatorisk hadde vi Nordisk Båt Standard som også ga retningslinjer for sikre båter. Dette var et bra regelverk, men det var frivillig og mange lot derfor være å bruke det. Normalt er det produsenten som er ansvarlig for å påføre CE-merket. Du bør sjekke følgende: • Båt med påført byggenummer – CIN (Craft identification number). Skal vises på styrbord side akter. • Produsentskilt som viser båtbygger, modellnavn, konstruksjonskategori, max. antall personer, max. last som kan bringes om bord og merket CE. • Brukerhåndbok. Produsenten skal lage en veiledning for sikker bruk av båten og forholdsregler ved ferdsel på sjøen. Brukerhåndboken skal være på skandinavisk språk og oppfylle krav i ISO standard 10240. • Samsvarserklæring som er produsentens erklæring på at alle relevante krav er oppfylt. Produsenten skal oppfylle alle krav som gjelder for båten. Det betyr at båten må kunne motstå forhold den kan utsettes for ved normal bruk, men det omfatter ikke belastinger den for eksempel kan utsettes for ved grunnstøting. Forskriften er understøttet av et 50 talls ISO standarder (vedtatt som europeisk norm ENh) og som fastlegger detaljkrav. Det er noen uønskede situasjoner som for enhver pris må unngås: • Kantring og vannfylling (alle båter under 6 meter skal flyte i vannfylt tilstand). • Brann om bord i båt kan være katastrofalt. • Vanninnstrømming gjennom åpninger og skroggjennomføringer. Båter som brukes på et lite tjern stilles det naturlig nok mindre krav til enn for en båt som brukes på det åpne hav. Derfor operer forskriften med konstruksjonskategorier hvor kravene er tilpasset forhold den kan utsettes for. Som bruker av båten skal du være klar over at produsentens ansvar forutsetter at båten brukes slik som anbefalt. Tar du en båt i kategori D og seiler den til Island med for mange personer om bord og bruker en større motor enn beskrevet har du eksempelvis brutt 3 forholdsregler fra produsenten. Da kan du ikke bebreide produsenten hvis det går galt. Det er verdt å understreke at CE-merking ikke er et kvalitetsstempel. Det er en forsikring på at den er sikker og miljøvennlig.

 Du må bestemme deg for hva båten skal være god til og foreta ditt valg ut fra det. Ønsker du en båt for maksimal fartsopplevelse er det vanskelig å kombinere med den optimale båt for fiske. Det er 4 konstruksjonskategorier for båter, disse er: KONSTRUKSJONS-KATEGORI A: Havgående fartøy. B: Fartøy til bruk utenfor kysten. C: Fartøy til bruk langs kysten. D: Fartøy for beskyttet farvann.  Hva gjelder eksosutslipp – For nye fartøy og fartøy som gjennomgår større ombygging tillates bare bruk av motorer som oppfyller krav til eksosutslipp. Båtprodusenten skal skaffe tilveie dokumentasjon som bekrefter at motoren overholder kravene. Slik dokumentasjon skal også fremskaffes for importerte brukte fartøy fra 3. land. Konsekvensen av manglende dokumentasjon er utskifting av motor(-e) som kan dokumentere overholdelse. Importør av brukt båt skal fra 1. januar sørge for at et teknisk kontrollorgan gjennomfører etterkontroll og utsteder sertifikat. Det er ingen som tildeler CE-merket, dette må produsenten selv gå god for. For å kunne CE-merke må produsenten etablere følgende som skal kunne legges fram for tilsynsmyndigheten. Teknisk dokumentasjon Viser hvem som produserer båten, hva slags båt det er, anvendte standarder, hvordan båten bygges, tegninger, testrapporter for stabilitet, flyteevne, støy og komponenter som anvendes, mv. Brukerhåndbok, skilt og samsvarserklæring.

Produksjonsopplegg Kvalitetssikring som viser hvilke tiltak som iverksettes for å oppfylle beskrivelser i Teknisk dokumentasjon, dvs. sporbarhet for hvert individuelle båt. Skal arkiveres i 10 år.  Når produsenten leverer et CE-merket fartøy og du bruker båten slik som anvist vil du få trygghet med på kjøpet – Lykke til !