Artikkel

Sandefjord - - der land møter hav

 

Dag Sørlie

 

06.11.2001

 

Tur

Sandefjord har et godt utbygget tilbud til båtturister og den som driver friluftsliv med båt. Indre havn har gode gjesteplasser med tilbud om dusj, toalett og klesvask. Og gjestehavna, den ligger bare et steinkast fra sentrum!

Mange haster vel til eller fra Sørlandet, uten så mye som å ofre Sandefjord en tanke. Det er leit for en avstikker innom kan absolutt bli en minnerik opplevelse! Og den har en god havn - kjent allerede på 1200-tallet. Det moderne Sandefjord begynte som en husklynge under Preståsen rundt år 1400. Men som sagt, lenge før det streifet det mennesker omkring i disse traktene siden de tidligste tider og vikingene hadde sine bosettinger og la sine gravplasser her. Fra naturens side er Sandefjord utstyrt med en naturlig havn, og datidens store skip kunne legge til i ly for vær og vind. Ladestedet ble etter hvert et knutepunkt for skogeierne lenger opp i landet, oppkjøperne av tømmer og de som skipet tømmer ut. Mot slutten av 1600-tallet utviklet skipsfarten seg og Sandefjord fikk sine første rederier.

Alle krigene i Europa skapte gode fraktpriser på 1800-tallet og Sandefjord vokste. Ladestedet ble by i 1845. Før dampskipene kom var mange engasjert i seilskipsfarten og så vel bønder, håndverkere som lærere og sjømenn kunne kalle seg skipsredere. Slik utnyttet sandefjordingene stedet der land møter hav! Sandefjord er en tradisjonsrik sjøfartsby, kulturby og ferieby og har en viktig plass i norsk historie og nåtid. Det er en åpen og sjarmerende småby med naturskjønne og frodige omgivelser og med en kjempefin skjærgård.

Båtturisme

Sandefjord har 116 øyer innenfor sin kommunegrense. Her finnes mange muligheter for båtfolket som ønsker å oppleve Sandefjords unike skjærgård med både fredelige, lune viker og badestrender med yrende liv.

Det naturlige stedet å legge til med båten er enten i en slik stille vik ute i skjærgården, eller i indre havn på Sandefjords Gjestehavn. Fra gjestehavna er veien kort til sentrum og i havna finnes både restaurant, fastfood servering, dagligvareforretning, kiosker og drivstoff. Er du glad i å gå i forretninger er det ikke mange hundre meterene opp til sentrumsforretningene og til moderne kjøpesentre. Banker, postkontor og vinmonopol er også innenfor gangavstand fra havna. Sandefjord gjestehavn har godt og vel 50 plasser, med eget servicebygg på kaia. Prisen for å ligge i havna er kr. 125,- pr. døgn inntil 30 fot, og kr. 150 pr. døgn for båter over 30 fot. For strøm betales kr. 20,- ekstra uansett båtstørrelse.

Rica Park Hotel har også egen gjestebrygge med 57 plasser. Her bør plass reserveres i høysesongen. Det kan man gjøre over telefon 3344 7400. Her er det ferskvann og strøm på brygga, og prisen er kr. 125,- pr. døgn. Det er grunn til å være oppmerksom på at dybdeforholdene er begrenset. Båter som stikker dypere enn 1,50 meter bør finne seg en annen havn.

Helårshavn

Ikke alle nøyer seg med å ligge en natt eller to. Risørskøyta som lå i havna samtidig med at Båtbørsen's reportasjeteam var innom, så sent som i begynnelsen av oktober, har helårsplass i gjestehavna. At det blir flere og flere bobåter er et forhold som vi må begynne å venne oss til og et viktig poeng som lokale myndigheter bør ta hensyn til.

Ved Sandefjord gjestehavn registrerte vi at helårsleien er beskjedne kr. 3.500,-, mens den i hovedstaden ved enkelte havner beløper seg til mer en kr. 20.000,-. I Sandefjord er det greit å kunne benytte seg av servicebygget, hvor det er toalettfasiliteter, dusj og eget vaskerom, mens det kan være så som så ved andre havner som huser bobåter.

Hvalfangstbyen

Sandefjord har rike hvalfangsttradisjoner! En kan vel godt si at Sandefjord var sentrum for norsk pelagisk hvalfangst.

I hvalfangstens glanstid, fra begynnelsen av 1900-tallet og frem til 1960, kunne man utenom fangstsesongen finne noen av verdens største kokerier ligge her med sine nesten talløse hvalbåter i rekke - et meget imponerende syn. Like ved byen ligger Framnes mek. Verksted, som spesialiserte seg på hvalfangstmateriell.

Ønsker man å studere hvalfangsthistorien nærmere anbefaler vi å avlegge en visitt i Kommandør Chr. Christensens Hvalfangstmuseum og, ikke å forglemme, et besøk om bord i hvalbåten "Southern Actor". Denne ble bygget i 1950 og er også i dag fullt operativ med den originale dampmaskinen intakt.. Dette er nå den eneste hvalbåten fra den moderne hvalfangstens epoke som fremdeles er i original stand.

"Southern Actor" ble bygget for rederiet Sevilla Whaling Co Ltd, disponert av Chr. Salvesen & Co, Skottland. Skorsteinen bærer i dag Salvesens farger og båten er forsøkt tilbakeført til sin opprinnelige stand så langt det praktisk har latt seg gjøre og i samsvar med den dokumentasjon man har greid å skaffe. Salvesen benyttet i all hovedsak norsk mannskap på sine hvalfangstekspedisjoner.

Under 2. verdenskrig ble verdens hvalfangstflåte kraftig redusert. En rekke skip gikk tapt, mange ble ombygd til andre formål, mens andre etter krigen fremsto som svært umoderne. "Southern Actor" er en typisk etterkrigs hvalbåt, representativ for dem som preget perioden 1945-1955. Båten er absolutt verd et besøk der den ligger som nærmeste nabo til Sandefjord Gjestehavn.

Nesten alle på disse kanter hadde noe med hvalfangst å gjøre. Det var den som ga distriktet velstand, og det var på denne tiden det ble bygget en rekke praktfulle boliger i Sandefjord.

Etter at hvalfangsten i Antarktis ebbet ut har de store hvalfangstselskapene mer og mer gått inn for annen rederivirksomhet, eller for industrivirksomhet, som det også er svært mye av i distriktet.

Badebyen Sandefjord

Sandefjord ble for alvor satt på kartet som badeby på grunn av sine helsebringende svovelholdige kilder. Sandefjord Svovel- og Søbad ble åpnet i 1836, og dets gode renommé gjorde det til en viktig begivenhet for mange av socitetens kvinner og menn fra inn- og utland å tilbringe tid ved Badet.

Både kongelige personer, politiske ledere og fremtredende kulturpersonligheter besøkte Badet i Sandefjord. Det store flertall av gjestene var nordmenn, men det kom gjester også fra Tyskland, Storbritannia, USA og Russland.

I dag er badebygningen restaurert og omgjort til et kulturelt senter - kulturbadet. Det er innredet med en museumsdel og en musikkpaviljong og kan ta imot små og store selskaper. Ute i havneområdet står ennå det opprinnelige badehuset Ulabrand. Hverken Kurbadet eller Ulabrand ble skadet under bybrannen i 1900.

Historiske steder

På Sjøfartsmuseet kan du gjenoppleve utviklingen av skipsfarten helt fra seilskutetida i andre halvdel av 1800-tallet og til dagens moderne shipping. Museet har også en utstilling som viser funn fra Gogstadhaugen.

Øvre Myra er Sandefjords siste husmannsplass. Den har vært i bruk fra før 1770 og var en av de vel 10 plassene som lå under Sandar Prestegård. Plassen eies av Sandar Historielag og Foreningen Gamle Sandefjord og er et av de stedene vi anbefaler å stikke innom om du besøker Sandefjord for første gang.

For 1000 år siden var Vestfold utgangspunktet for vikingenes verden. Sandefjord og distriktene rundt Oslofjorden var viktige områder i vikingtiden. Derfor er det naturlig at det arbeides med et stort vikingprosjekt i Sandefjord, under navnet Vikingenes Verden.

Ifølge planen skal dette etableres på Heimdal ved enden av Mefjorden, ikke langt fra Gogstadhaugen. Navnet Heimdal stammer fra områdets vikingtradisjon hvor guden som bar navnet Heimdall var mest kjent for at han blåste i Gjallarhornet før Ragnarok. I dag er det boligbebyggelse og industriområde rundt Heimdal, men det var her at vikingene, for mer enn 1000 år siden, dro skipene sine på land. Og det var her de forberedte begravelsen av det som trolig var en lokal konge av Yngelingeætten i år 901, i det som i dag er Kongehaugen på Gokstad.

Vikingeskipkopien "Gaia" ligger ved Museumsbrygga like ved siden av Sandefjord gjestehavn.

Ut på byen

Det er ikke til å unnslå at det kan være godt, en gang i blant, å komme seg på land for å få en matbit. Kokken om bord fortjener en fridag eller to i løpet av ferietoktet - og det kan være godt for husfreden å slå ut håret nå og da.

Sandefjords mange matsteder byr på hvalbiff, gourmetretter eller forfriskninger - alt etter hva man er på jakt etter. Sandefjord tilbyr varierte miljøer med særpreg både i meny og interiør. Ludls Gourmet huser både en verdensmester og en norgesmester i kokkekunst; Odd Ivar Solvold i 1997 og Beate Hals i 1998.

Med Bryggeparken er det utviket et hyggelig bryggemiljø som gir mulighet for gode opplevelser. Byens hvalfangsttradisjoner er ført videre i Kokeriet og i Comfort Home Hotel Atlantic. Videre er det en rekke andre forskjellige hyggelige steder, både innendørs- og utendørs som gjør Sandefjord til en trivelig og "litt spennende" by.

Mange av hotellene har også restauranter og underholdningstilbud av forskjellig slag, men Sandefjord er ikke større enn at det lett lar seg gjøre å orientere seg i aktuelle tilbud. Vi kan kort nevne Fru Wolds Cafe og Spiseri, Guang Zhou, Kong Sverre Pizzabar, Pir 4, Kokeriet og Lemmane - for ikke å glemme den tidligere omtalte Ludls Gourmet. Men Parkhaven, Restaurant Kosmos, Lagunen Bar & Dancing eller Sjøbua og Mamas & Papas gir gode assosiasjoner. Her kan du altså velge mellom god norsk husmannskost til maritim inspirert à la carte, kinesisk, italiensk eller et realt gourmet måltid.

Fergefarten ødelegger idyllen!

I en av båthavnene vi var innom fikk vi det bestemte inntrykket at fergetrafikken til og fra Sandefjord gjorde livet surt for båtfolket i Sandefjord. Hadde de bare holdt 7 knop ut fjorden, ville alt vært annerledes, ble det hevdet. Slik situasjonen er, er de hyppige fergeanløpene blitt en pest og en plage.

De store fergene holder alt for stor fart og slikt blir det bølger av. Bølger som blir en irritasjonsfaktor - enten du ligger midtfjords og fisker - eller du forsøker å legge deg til ved en av de mange holmene for å nyte tilværelsen. Når kopper og glass farer vegg i mellom som følge av bølgene - går det opplagt på humøret løs.

Også i båthavnene utover i fjorden er bølgene en belastning. Det er ingen stas å vite at båten din ligger og river i fortøyningene hver gang en av fergene passerer. Tidligere var det mange som nøyde seg med å tilbringe en time eller to om bord - selv mens båten lå i sine egne fortøyninger i egen båthavn. Slik "kos" er det blitt mindre av etter at fergetrafikken har tatt seg opp.

Men fortsatt er det områder hvor bølgene ikke sjenerer. Håkavika er en slik perle - en havn som ligger litt lenger syd, hvor både Kisteholmene og området innenfor er friområde. På fine sommerdager kryr det av båter her - enten det er folk som bare kommer ut for å tilbringe ettermiddagen og kvelden her ute - eller det er feriefolket som har kastet ut dreggen. Her er det ellers en fin molo hvor det på land er lagt til rette for grilling eller et hyggelig bål. Og badevannet er det ingen ting å si på!

Ny hjemmehavn?

Det er ikke alle kommuner som inviterer deg som båteier til å vurdere om du kunne tenke deg å flytte båten din til seg. Men det gjør Sandefjord. Dersom du vil gjøre Sandefjord til hjemmebase for båten din er båtplass lett å skaffe seg, enten du vil ha båten din i Sandefjords-fjorden, i Mefjorden eller Lahellefjorden. Vinteropplag innendørs og utendørs er også tilgjengelig. Kanskje noe å tenke på for en som vil ha litt omveksling?

På vei mot hjemlige trakter passerte vi den ene havnen etter den andre - hvor det ikke var antydning til vinterforberedelser ennå. Det var også en god del båter på vannet, og det var tydelig at folk flest koste seg med båtlivet. Men på rattpidestallen stod det å lese at sjøvannstemperaturen var 15,5 grader, mens termometeret viste at det ikke var mer enn 8-10 grader i luften.

Selv har vi bestilt boblehavn for vinteren - og den kan tas i bruk fra 15. oktober. Men vi håper på flere gode seilturer, og har ikke tenkt å gå i vinterhi før snøen og isen gjør det umulig å forlate havnen.