Artikkel

Kragerø - - Norges vakreste skjærgård

 

Dag Sørlie

 

05.03.2002

 

Tur

”Norges vakreste skjærgård”, kalte maleren Christian Krogh Kragerøskjærgården. Etter utallige sommertokt, med denne sjarmerende delen av kysten på seilingsplanen vår, er vi langt på vei enig! Du skal lete lenge før du finner noe som kan måle seg med det vi finner her.

Vår serie om gjestehavner langs kysten fortsetter. I tidligere artikler har vi vært innom en rekke havner fra Halden via Oslo og nedover på vestsiden av fjorden. I siste utgave av Båtbørsen tok vi for oss Bamble-kysten, som mange dessverre haster forbi på vei til sydligere farvann. Denne gangen skal vi konsentrere oss om det som av mange oppfattes som begyn-nelsen på Sørlandskysten. Fra Langesund går det flere løp ut til hovedleden videre sydover. Det går et morsomt løp innenfor Såstein og Mejulen og videre sydover til Vittenskjul og Eksefjorden. Lyse bergarter og forunderlige formasjoner veksler med frodig vegetasjon og idylliske og pittoreske landskap. Som en naturlig fortsettelse av Tonerleia fører Kreppa og Langårsundet mot Kragerø. Om du fører seilbåt i dette farvannet må du være forberedt på å bruke motoren i store deler av denne leia, som på flere steder er så trang at man undres om to båter virkelig kan møtes. Har en medvind er det allikevel en fornøyelse å kunne nyte en platt lens gjennom dette vakre landskapet.

Jomfrulandsrenna

Går man den ytre leden, Rødskjærrenna fra Langesund, ser en den store, lave øya Stråholmen i syd. Den ligger der ute i havbrynet som bølgebryter for farvannet innenfor. Her skal en imidlertid akte seg nøye om en kommer for nær i pålandskulingen! I gamle dager var dette et av de uhyggeligste farvann på vintertid, og i seilskutetiden var det den reneste skipskirkegården. På sommertid, derimot, er det et vidunderlig område på en solblank sommerdag. Her er det en rekke skjær og holmer, og mellom dem rullesteiner, store som hus, langt til havs. Selv om farvannet innenfor Stråholmen er urent og grunt så går det en renne med 3 meters dyp nordfra inn til en molohavn på øya. I den lille havna skal en ikke regne med at det er mye over 2 meter dyp, selv ved molohodene. Det er godt hold i sandbunnen, og her ligger du trykt for anker. Rundt langs innsiden av moloen må du ikke bli overrasket om det ligger fullt av motorbåter. For selv om de fastboende for lengst har forlatt Stråholmen blomstrer besøket opp om sommeren med tallrike feriegjester. Det er rart å tenke på at det en gang var liv her ute året rundt - og det fortelles at opptil 20 barn gikk på skolen her samtidig.

Har du ikke vært i land på Stråholmen tidligere er dette noe vi sterkt kan anbefale deg. Å sette bena på land her er som å skru tiden langt tilbake. Det er en lys og tiltalende atomsferde og vi merker oss at vi nærmer oss Sørlandet. Byggemåten bærer preg av det. Overalt er det sirlig og pent, med store og velskjøttede hager og nedlagte gårdsbruk. Bebyggelsen vitner om velstand. De som bodde her livnærte seg av havet som lå utenfor og ga dem godt utkomme, både som fiskere og loser. Her finner du også en mengde, til dels sjeldne, planter som for eksempel malurt. I tillegg er fuglelivet svært rikt og meget spesielt. Derfor er fuglen fredet og Universitetet driver trekkobservering. En tur i land er derfor meget interessant.

Jomfruland

Denne øya er også et besøk verd! Den er synlig allerede når en passerer Tvistein fyr, som en mørk stripe, tilsynelatende langt til havs. Til å begynne med er det bare landet man ser, men etter hvert kommer også fyrene frem. De ligger midt på øya - og det er to tårn. Det gamle fyret ble tent 1. oktober 1839, og er et hvitkalket 22 meter høyt teglsteinsbygg. Det nye fyret av jern kom hundre år etter, og det gamle tårnet fungerer i dag som museum og populært utkikkspunkt for besøkende. Den nordligste delen av Jomfruland er skogbevokst, og mellom denne og Stråholmen går Jomfrulandsgapet som er godt merket og derfor en god inn- og utseilingsled. For dem som skal sydover og foretrekker å seile innenskjærs er leden vest for - det vil si innenfor Jomfruland - den mest naturlige. Den går i bukter og svinger, men er meget godt merket - og har dybde nok. Øya er som et stykke Danmark og den ligger for seg selv helt ytterst mot havet, bare 7 km lang. Når vi er ved øya en fin sommerdag og himmel og hav går i ett, har man ett inntrykk av Jomfruland. Men det er ikke alltid slik. Når høststormene raser, da er det en annen dans. Havet er svart og illsint og stormen pisker bølgene så de blir høye som hus og fråden sprøyter over stenene og helt opp til grantoppene. Da kan det være farlig å være på sjøen i nærheten av Jomfruland. Når høsttåken også setter inn, så alle landemerker forsvinner, da åpner tåkeluren sitt mektige svelg og utstøter sine tordnende brøl og overdøver det rasende havet.

Navnet Jomfruland kan være et lignende navn som Landet Gode og knyttet til den hellige jomfru, men mer sannsynlig er det vel at navnet skyldes at øya i lange tider tilhørte Gimsøy Nonnekloster ved Skien. Klosteret var et benediktinerkloster, stiftet ca. 1110, og det samlet et stort jordegods som gikk over til kongen ved reformasjonen. De klassiske Jomfrulandsdagene går av stabelen en av de første ukene i juli, med fesjå, loppemarked og sykkelritt som vanlige ingredienser - men en tur på land anbefaler vi når som helst i løpet av sommeren. Det går også an å oppleve Jomfruland fra hesteryggen! Jomfruland Ridested tilbyr rideturer på snille og gemyttlige fjordinger rundt på øya med erfaren leder. Du kan få opplæring og hjelp til baneridning hvor du også kan ri som du selv vil. Her har du et aktivitetstilbud til tenåringene om bord - og nærmere opplysninger om ridestedet får du ved å henvende deg til Turistkontoret i Kragerø.

Naturen

Kragerøskjærgårens natur byr på rik variasjon og store kontraster. De store øyene i den indre delen av skjærgården tilhører grunnfjellmassivet, eller den såkalte Bamleformasjonen. Deler av Stråholmen, Lille Danmark og Danmark tilhører det samme breavsetningsraet eller endemorenen, som også Jomfruland er en del av. Således har hver og en av disse øyene fått sitt helt spesielle særpreg og karakteristiske utforming. Små daler, skjæringer og skipsleder følger lengderetningen fra sørvest mot nordøst. Stenblandet grus, leire og skjellsandavsetninger skaper flere steder et godt grunnlag for kalkholdig og næringsrik åkerjord. Jettegrytene eller de sirkelrunde fjellhullene, på enkelte steder i skjærgården, er utformet under istiden. De spesielle formasjonene har blitt til ved at "skrusteiner" har blitt tvunget ned i berggrunnen av isbreens elver. Det er gjerne i forbindelse med elvemunningene at de kraftigste strømvirvlene blir opphavet til dette fenomenet.

Mest kjent er kanskje jettegryteområdet "Brønnane" på Årøy, der 36 større og mindre "gryter" er samlet over et begrenset areal - men også på flere av de andre øyene finnes det fint utformede jettegryter. På Kreyerholmen ble en av de to store jettegrytene benyttet som sauefjøs! Plantelivet i Kragerøs skjærgård er på mange måter unikt. Her finnes om lag 300 forskjellige blomsterarter. Flere av dem finnes bare her og på høyfjellet i Norge, eller i Syd og Mellom Europa. Midtsommers er strandkanten et eldorado for blomsterelskere. På fløyelsmyke tepper av grønt og gult ønsker gåsemuren oss velkommen mellom svabergene. Fjærekoll eller strandnellik klorer seg fast i hver eneste skorte eller brer seg utover strandengene i enorme fargeslør. I juli og august bugner det av ville bringebær innover på øyene. Bjørnebærkrattene byr også frem sine goder og på de største øyene kan man i gode år plukke bøttevis av blåbær og tyttebær. På skogbunnen vokser flere matsopparter, hvor de mest kjente sannsynligvis er kantarell og risker. Men vær forsiktig, her lurer også farlige sopparter som rød og hvit fluesopp under trerøttene.

"Kragerø. Perlen blant kystbyene!"

Sitatet er fra Edvard Munch, som slo seg ned på Skrubben i Kragerø i 1919 - hvor han hadde en meget produktiv tid, og her er et utsiktspunkt med en skulptur av den kjente maleren som ble reist så sent som i 1998. -Kragerø om sommeren er en herlig blanding av sol, bading, fritidssysler, kultur, handelsliv, koselige spisesteder og hyggelige opplevelser, sier Kari Fosso - som er Kragerøs ordfører og kommunens fremste talsmann. Hun forteller at turisttrafikken eksploderer om sommeren, men hun ønsker sine gjester varmt velkommen året rundt! - Kommer man som båtturist til Kragerø litt utenom de mest hektiske sommerukene, får man en fantastisk opplevelse, fortsetter hun. -Men en skal ikke være i tvil om at en blir tatt godt imot - uansett når på året en kommer hit!

Kragerø, med sin maleriske og forunderligste bebyggelse omkring smug og trapper, sine brygger og heier og et yrende liv av ferierende mennesker, er vel verd et besøk. Til tider er trafikken med småbåter ikke mindre enn hektisk, men det skal noe til å kunne gi plass for både fiskebåter, lastebåter, rutebåter, taxibåter i tillegg til hundrevis av snekker, skjærgårdsjeeper og joller med påhengsmotor på innkjøpstur fra mer enn 3000 fritidseiendommer som finnes i Kragerøskjærgården. I havnen på sydsiden av broen er det et hektisk liv, med trafikk av små raske passbåter og tøffende snekker - og ferieseilere som ligger på vent mens noen av mannskapet er på land for å gjøre unna dagens nødvendige handlerunde. Her er det et godt utvalg med butikker, det er hoteller og restauranter i nærheten - og det er bensinstasjon og turistkontor. På nordsiden av broen ligger kai ved kai helt bort til kirken, med plass for rutebåter og for bilfergene ut til øyene. Her er det også tallrike andre anløp av ferger og charterbåter, men også med plass for større fritidsbåter. Her er også fiskemottaket, en solid dagligvarehandel - og en fin fiskeforretning hvor det også er mulig å få is til kjøleboksen om bord.

Blindtarmen - sommerbyens pulserende hjerte!

Egentlig sluttet havnen i Kragerø ved sjøbodene langs P.A. Heuchs gate. Så ble store deler av dagens havneområde fylt ut. Resultatet ble en "blindvei" i havnebassenget, som fikk navnet Blindtarmen. I fellesferien ligger båtene så tett at man nærmest kan gå tørrskodd over det lille stykket Kragerøs Venezia. Ingen gondoler er å se, men fortsatt finner du mange av de gamle fine tresnekkene fortøyd foran de hyggelige uteserveringene. Her sitter feriefolket og nyter sommeren eller haster forbi over den lille bybrua på handletur. Bybrua stod ferdig i 1872, hvor den gikk over til Bosebodskjæret hvor Kragerøs første damskipsbrygge lå. Fra Blindtarmen kan du ta kveldspromenaden langs trebryggene helt til westernpuben El Paso ved Rådhuset. Og tar du en bryggesleng på formiddagen i det fine sommerværet, er det ikke mulig å unngå noen som sitter henslengt på bryggekanten med en pose reker og kanskje en kald pils.

Gjestehavnene

Kragerø har 3 gjestehavner med plass til ca. 220 båter. Disse ligger henholdsvis på Jomfruland, ved Dampskipskaia eller Barthebrygga ved Gundersholmen. For å slippe unna stresset, pleier vi å finne veien til Barthebrygga med det samme - hvor det på dagtid som regel alltid er mulig å finne en plass. Dampskipskaia ligger midt i havneområdet - hvor det kan bli noe bråkete nattetid og som derfor kanskje egner seg best for voksne båtgjester uten små barn. Barthebrygga ligger i den vestre delen av havna, ved Gundersholmen, og er vesentlig bedre - særlig hvis man har med mindreårige barn. Her ligger man like i nærheten av et svømmebasseng med ferskvann, spesielt velegnet for de minste og her er det kiosk og adgang til toaletter og dusjer. Toaletter, dusj og vaskemaskin er også lokalisert ved Dampskipskaia og i gjestehavna på Jomfruland. Fra Barthebrygga er det bro over til Gunnarsholmen, som nå er blitt en idyll med gamle bastioner og batteriet som fordrev engelske krigsskip i 1808. Her er også uteservering.

Gjestehavnen ved Barthebrygga er i stadig forbedring, og havnevesenet håper det meste vil være på plass til sommersesongen vi nå går i møte. Prisene for 2002-sesongen, inkl. strøm, vann og mva vil være: Inntil 30 fot kr. 150,-
31 - 40 " " 200,-
41 og derover " 250,-

Tilgjengelig i gangavstand fra brygga er også: Luftfylling, bensin, diesel, oljetømming, søppelcontainer, verksted, telefon, dagligvarebutikk, kiosk, postkontor, kafé, restaurant og en fin badestrand.

Noen fakta om Kragerø

Byen er kjøpstad fra 1666, og Kragerø ble slått sammen med Skåtøy og Sannidal i 1960. Kommunen er Telemarks sørligste kommune, med et flateareal på 307 kv2. Den har ca. 11000 innbyggere, hvorav 5000 i Kragerø by. Skjærgården, med 495 øyer og holmer, har 84 friarealer med ca. 7000 mål med skjærgårdspark og friområder, ca. 3000 fritidsboliger - og dette er det område som har flest soltimer i Sør-Norge. Til sammen er det 1,2 km med gjestebrygger - og vi kan med trygghet slå fast at kommunen er en av de som virkelig har øynene oppe for en voksende trafikk med ferieglade båtturister. Turistkontoret ligger sentralt til og vil være stedet å oppsøke hvis man vil ha oversikt over de mange arrangementene som ellers hører Sommer-Kragerø til. Kragerø er ellers medlem av Oslofjord Info, som har oppdaterte informasjoner om hva som skjer i Kragerø til enhver tid.