Artikkel

Årets sommertokt - Del I

 

Dag Sørlie

 

30.08.2002

 

Reportasjer

Dette er båteierens største begivenhet med en reiserute som er planlagt så godt det lar seg gjøre gjennom mørke høst- og vinterkvelder. Her følger noen betraktninger etter et vel tilbakelagt tokt denne sommeren. Les også del 2!

Er man først bitt av båtlivet kan man være sikker på at man har en fritidsbeskjeftigelse som engasjerer - ikke bare noen hektiske sommermåneder, men hele året gjennom. Noen blir sterkere rammet enn andre og ikke alle er modne til å skifte ut rorpinnen med golfkøllen etter noen 10-år som båtfant.

Selv har båtlivet engasjert meg siden jeg som KNS-juniormedlem i 1952 fikk anledning til å disponere noen av foreningens Grimstad-joller. Gjennom mannskapspoolen til KNS fikk jeg anledning til å seile mannskap hos noen av datidens seileress, og det gikk ikke mange årene før jeg ble reder med ansvar for egen farkost. Så fulgte noen år med studier, militærtjeneste - i marinen selvfølgelig, ett år til sjøs (som nærmest hørte med som en del av oppdragelsen), før jeg som ung familiefar på midten av 60-tallet begynte som turseiler. Etter å ha deltatt på Sørlandscruiset til KNS og noen andre arrangementer av liknende karakter gjennom noen sesonger, har det blitt noen opplevelsesrike tokt - med klare preferanser til egen kyststripe.

Forberedelser før seilasen

Jeg kjenner ingen turseiler som ikke både mentalt og fysisk anstrenger seg for å legge til rette for at neste seilas skal bli enda bedre enn den forrige. Og uansett hvor mye arbeid man legger i det å gjøre klart foran neste sesong, er det alltid uforutsette ting som skjer - som det ikke er mulig å ta høyde for. Selv om det for det meste er bagateller, kan de være alvorlige nok.

Som da vi foran årets tokt lot fagfolk gå over maskinen og det elektriske anlegget om bord, da vi i mai måned bestemte oss for å skifte ut gamle instrumenter med nye. Vi lar oss ikke lett vippe av pinnen, men da vi kastet loss siste fredag i juni - med fire uker om bord foran oss, hadde vi fortsatt en diesel-lekkasje som vi trodde var tettet, og den nye dieselmåleren som var montert fungerte ikke bedre enn at vi gikk tom for diesel før vi visste ordet av det. Det elektriske anlegget, som vi var meget imponert over å ha fått slik orden på, har aldig fungert dårligere enn i år. Men toppen av det hele er at noen av instrumentene, som vi bestilte i mai måned, fortsatt ikke er på plass - og vi skriver nå begynnelsen av august. Om instrumentene forbereder vi våre lesere på en nærmere redegjørelse, så snart alle biter er på plass.

Båtporno

Båtblader med eksotiske bilder av vakre båter og naturskjønne omgivelser hoper seg opp på nattbordet til flere enn meg. Bladhandelen kan fortelle om suksessomsetning av både norske og internasjonale båtblader, hvor en hensettes til en drømmeverden som bare de færreste kan virkeliggjøre. Men for en stakkes stund er det lov å drømme litt, og bladene oppfyller så visst sin misjon. De er med på å forsterke 3 fots syndromet - og det er vel ikke fritt for at utstyrsleverandørene får et oppsving når nye produkter lanseres ved hjelp av hypermoderne presentasjonsteknikk. Det mest synlige resultatet opplevde vi da vi fikk se en Zodiac gummibåt i sommer som var utstyrt med targabøyle, lysmast, ekkolodd og fartsmåler - og en 10 hesters påhenger med elektrisk start, handlelage og rattstyring! Og skipperen på denne farkosten kunne umulig være mye over 10 år.

Noen båteiere er ikke minst interessert i å studere "markedet" for å holde seg à jour med prisen på egen farkost, og hva det kan være mulig å oppnå om en skulle driste seg til å selge - for i neste omgang å realisere ønsket om å anskaffe en ny båt som er 3 fot større! Det eiendommelige er at båtens verdi snarere stiger enn synker i verdi. Kjøpte du en båt for 10 år siden, skal det mye til for at du ikke får igjen pengene dine - og mer enn det. Det kan derfor være viktig å holde seg à jour med ut-viklingen av prisen for egen tonnasje!

Hvor vi skal seile?

Som sagt, er vi selv mest glad i vår egen kyst. Vi har prøvet det meste, også våre naboland - og med leiebåt under sydligere himmelstrøk, men vi velger Sørlandskysten som vårt ideelle mål. Men egentlig er det ikke så viktig hvor vi seiler - det viktigste er faktisk det å være under veis! Derfor er vi heller ikke så opptatt av å komme utenfor Drøbak på våre helgeturer - fordi det faktisk er mange steder enda i indre Oslofjord som det gjenstår å utforske.

Planleggingen av årets sommertokt omfatter selvfølgelig hvilken retning vi skal velge, og hva vi ønsker å oppleve, men det er et privilegium å kunne endre standpunkt underveis. Det er til syvende og sist vær og vind som bestemmer hvor vi drar. Utrolig nok, er vi så godt som hver sommer så heldige å få fint vær. Langs kysten er det lite nedbør i forhold til i innlandsstrøkene, og selv denne sommeren - hvor det mildt sagt har vært en fuktig sommer, har vi kun hatt oljehyret på i to hele dager. Visst har vi hatt en og annen kort regnskur, men det meste av nedbøren kom som best på nattestid. Ellers har vi denne sommeren hatt mye sol og mye god seilvind!

I år valgte vi bevisst Sørlandskysten, ikke minst fordi så mange valgte Svenskekysten i år nettopp på grunn av valutakursen som ga oss nordmenn en ekstra gunstig kurs. Fra venner som hadde falt for den fristelsen, fikk vi høre om uholdbare tilstander og mye kaos i havnene - hvor man ble liggende som sild i tønne. Selv opplevde vi det blide Sørlandet - med god plass og liten trengsel, selv i de mest populære havnene.

Opplevelser underveis

På "Sjøen for alle" hadde vi i forbindelse med årets båtutstilling orientert oss litt om hva som skulle skje i de forskjellige Sørlandsbyene denne sommeren. Og det var litt av en aktivitetskallender vi hadde med oss om bord, om Sørlandet i 100. Hundrevis av enkeltarrangementer på kryss og tvers i landsdelen fortalte om aktiviteter for enhver smak. Slik Jappe Eriksen, direktøren i Sørlandet i 100, ga uttrykk for i en jubileumstidsskrift: -"Det går i 100. Uttrykket gir mer og mer uttrykk for at vi hører sammen vi som bor på Sørlandet. Vi markerer en felles historie. En felles tilhørighet. Vi oppdager mangfoldet. Vi styrker samarbeidet. Og så øker vi turtall og tempo. Ikke for å kopiere storbyens stress og jag. I seg selv trenger ikke det å bringe oss fremover. Men det gjør i alle fall ikke den såkalte sørlandske tregheten. Uttrykket "i 100" er i ferd med å bli en motgift til en slik livsstil. Mange har et glimt i øye når de sier "nå går det i 100." Vi vil noe. Vi tør noe. Vi våger noe. Vi skal vise at vi kan. Vi vil riste av oss myten om at vi pakkes ned etter at hyttene stenges om høsten for så å bli hentet frem igjen på vårparten. Det går i 100 på Sørlandet! Bare pass dere. Ikke tråkk på oss. Regn med oss!"

Vi skal ikke summere opp alle aktivitetene, men vissheten om at det var noe for enhver smak å oppleve underveis, var fint å ha med. I hver eneste havn vi var innom, var det et eller annet som kunne friste.

Som båtfant er det fint å kunne overraske venner og bekjente som tilbringer sommeren på hytta - og i år rakk vi flere enn normalt. Da er det greit å ha med både seng og mat når en kommer overraskende. Og samværet blir ikke mindre hyggelig av den grunn.

Våre venner på Lyngør så det som en ekstra spiss på tilværelsen å få være med om bord noen dager. Og de fikk oppleve seilerhytta i Arendal og en fantastisk fin seilas til Grimstad, før de ble hentet tilbake til sin egen ferieverden. Til tross for noen solide regnskurer og lite vind disse dagene, ble det bedyret at det var en fin avveksling.

Grimstad viste seg for øvrig fra sin beste side under oppholdet vårt. Noen plasser var det nok ledig i gjestehavna, men det var ikke mange. Havnebetjeningen var elskverdigheten selv, og var til stede for å rettlede folk til rett plass. Her fra kaikanten kunne vi følge med i de spennende Grimstadjolle-seilasene, som foregikk ute i havnebassenget.

Ellers har Grimstad vært skueplass for flere regattaer i sommer. Den viktigste er nok uten tvil Europamesterskapet. I en uke skal det kjempes om gull og ære blant 49er-seilerne. Det kommer trolig så mange som 80-100 båter, de fleste utenlandske - og mesterskapet skal foregå på Groosefjorden, hvor det sikkert kommer til å bli skikkelig fart og spenning. Ikke før er EM ferdig, før Grimstadjollene stiller på startstreken til NM i Grimstad for 9. gang. Grimstad Seilforening, som for øvrig teller ikke mindre enn 200 medlemmer, feirer 100 års jubileum 20. august. Jubileet skal feires med brask og bram 23. august - og vi gratulerer på forhånd!