Artikkel

Årets sommertokt del 2

 

Dag Sørlie

 

13.09.2002

 

Reportasjer

Dette er båteierens største begivenhet med en reiserute som er planlagt så godt at de lar seg gjøre gjennom mørke høst- og vinterkvelder. Her følger noen betraktninger etter et vel tilbakelagt tokt denne sommeren. Les også del 1!

Mye jordbær

Ingen dessert er vel bedre enn jordbær om sommeren. Og det er vel ikke fritt for at bærene smaker ekstra godt om bord, etter en dag med mye sol og vind. Vi registrerte at prisen på jordbærkurvene varierte noe fra sted til sted, men kvaliteten på årets bær var god - til tross for at det nok hadde vært en uvanlig våt sommer for flere av de jordbærbøndene som vi hadde kontakt med underveis i år. Frukt er ellers et godt mellommåltid som vi koser oss med om bord, på lik linje med kaffe - som sammen med en bolle eller en kake fra den lokale bakeren er en av dagens høydepunkter.

Maten om bord er en viktig ingrediens for turseileren. Uten mat og drikke osv….., er nok et ordtak som er passende til sjøs. Hvert måltid er en liten begivenhet. Det er ikke det viktigste hva som blir servert, bare det er næringsrikt og pent anrettet. Det beste er selvfølgelig det som er selvfisket, men det er ikke så ofte vi er så heldige å få noe på kroken. Ofte fordi vi seiler for fort! Ikke sjelden må vi erstatte søkke og snøre som går tapt, og på den måten blir ikke det selvfiskede måltidet noe billigere enn når vi kjøper fisken i fiskebutikken. På Lyngør fikk vi imidlertid fangst i garnet, og kunne kose oss med krabber, torsk og flyndre. Ellers hadde vi noen smakfulle måltider på land, hvor skalldyrtallerkenen vi fikk på Bryggekanten i Nevlunghavn ble en fin opplevelse.

Agurknytt

Radioen og avisene er nesten uvurderlig om bord - selv om en innerst inne vet at mye av det som blir presentert er av mindre vesentlig verdi. Selv er vi ivrig tilhører av Reiseradioen - som etter vår mening er noe av det mest underholdende radioen har å by på i ferietiden. Og så Sørlandssendinga da, som på de breddegrader orienterer om alt som er verd å vite - på godt og vondt. Det vi er minst fornød med fra nyhetsbildet denne sommeren, er meteorologenes feiltolkning av været - for ikke å snakke om manglende vindobservasjoner.

Her har NRK et betydelig forbedringspotensiale - om det betyr noe å etterkomme et ønske fra alle oss som tilbringer ferien til sjøs. Og etter hvert er vi blitt gangske mange. Skal vi tro på statistikken fra Kongelig norsk Båtforbund og andre som holder rede på slikt, et vi som bedriver båtlivet nærmest å betrakte som en liten folkebevegelse - kanskje større enn de som hengir seg til fotball og tilsvarende aktiviteter.

Ellers er det lite nytt å hente i avisspaltene. Det virker som om det fabrikkeres nyheter for anledningen, og lederne i de politiske partiene kappes om å eksponere seg i avisenes spalter. Ari Behn og andre forfattere har fått stor oppmerksomhet i sommer, på lik linje med eget og andres kongehus - som for tiden ikke synes å ha det så godt ifølge våre hoffreportere.

Ulykker til sjøs

Det går ikke en sommer uten at det skjer ulykker på vannet. De fleste forårsaket av middelaldrende menn med åpen buksesmekk (!), og hvor statistikken, i skrivende stund, har passert 70 drukningsulykker. Det er 12 flere enn i årets første 7 måneder i fjor. Ifølge Sjøfartsdirektoratet skjedde 26 av drukningsulykkene i forbindelse med bruk av fritidsbåt inkludert joller på innsjøer. 21 av de omkomne var ikke iført redningsvester og syv personer var påvirket av alkohol. Av de omkomne er 4 barn, 10 kvinner og 56 menn, viser tall fra Norsk Folkehjelp.

Nestenulykker nevnes ikke i noen nevneverdig grad. Vi var selv vitne til flere under årets seilas. og det forbauser oss, stadig like mye, hver gang en cabincruiser (gjerne flere i følge) innhenter oss med stor hastighet - og istedenfor å gå i en stor bue utenom oss som går for seil kommer de nærmest krypende helt opp i cockpiten vår for å se hva slags pålegg vi har på brødskiva! Slikt skaper ikke særlig goodwill - og vitner om at slike båtførere ikke er særlig taktfulle. Ellers er det vel fartsbøllene som i farvann med 5 knop skaper utrivelige tilstander der de buser frem med sine 30 knop eller mer. Vi har registrert at Kustbevakningen på Bohuslenkysten i Sverige har bøtlagt en rekke norske båtførere som er tatt for råkjøring på sjøen. Det virker som om mange blåser i reglene når de har Systembolaget og supermarkedet i blikket, skal en av kystvaktinspektørene ha uttalt til en av våre riksdekkende tabloidaviser! Tenk om vår egen onkel politi kunne vise seg litt mer på sjøen, så kunne vi kanskje få dempet noen av fartsfantomene før det skjer en ny ulykke.

En liten hilsen har vi til føreren av ØYA, en rutebåt i Blindleia, som holt på å entre cockpiten vår i det den kom for full fart inn på oss aktenfra. Takket være lynrask manøvrering fra vakthavende rormann om bord i KRISLE, unngikk vi skandaleoppslag i dagspressen - og vi reddet oss med nød og neppe. Men det gikk dårlig både med koppestell og matbrikker som var satt fram for å nytes der og da. Vi lurte på om vi skulle sende en regning for å få dekket tort og svie, men har foreløpig latt den saken ligge. Kanskje mottar vi en uforbeholden unnskyldning?

Er været så viktig da?

For oss som seiler er nok været en viktig faktor når vi skal måle hvor vellykket ferietoktet har vært. De viktigste kriteriene våre er at vi får nok vind (!). Selvfølgelig er det viktig for trivselen at det også er sol og pent vær, men viktigere er det at temperaturen holder seg på et nivå som gjør det mulig å holde ut i åpen cockpit uten å måtte trekke på seg et lass med klær - med kanskje lue og votter, slik vi av og til opplever det. I år var vi heldige - og slapp heldigvis å bruke mye klær underveis.

Det hender nok at vi kaster et misunnelig blikk over på cabincruiseren, hvor skipper og mannskap sitter med bare overkropper bak skalkede luker - mens vi trekker topplua godt nedover ørene og bretter opp kragen på losjakka. Men selvfølgelig innrømmer vi dette nødig!

År etter år har vi krysset oss frem på egne og andres kyster, og vært prisgitt den åpne cockpiten til alle tider. Også når vi har funnet en hyggelig nattehavn. Og ikke sjelden har vi vært nødt til å krype ned i salongen og trekke igjen luka når regndråpene på det verste kom som haggel. I år krøp vi til korset og gjorde som så mange før oss. Vi utstyrte båten med en cockpitkalesje! Stor takk til våre venner hos Alf Hansen AS i Trondheim, som skreddersydde en slik kalesje til oss på rekordtid - og som ettersendte herligheten til Lillesand. Her brukte vi mesteparten av en dag, med god hjelp fra hyttevenner som har fartstid fra preseningbåt, for å tilpasse bøyler og kalesje. Vi fikk et nytt rom om bord, og det beste av det hele - vi kunne sitte ute og kose oss til tross for at det kom en regnskur eller to, og fremdeles se hva som foregikk rundt oss i havna. Det var også fint å kunne dekke frokostbordet ute i cockpit, uten at nattedoggen ødela den mora.

Hjemreisen

Ved Lindesnes gjorde vi vendereis. Da hadde vi brukt halvparten av ferien - og resten på av fridagene skulle vi forsøke å ta oss hjem igjen, uten at vi skulle behøve å besøke de samme havnene som på veien sydover.

Med ett unntak klarte vi det. Vi valgte å plage våre venner på Lyngør nok en gang, og fikk denne gangen være med på et skikkelig kalas. Her måtte vi ligge en dag for å vente på en ny impeller som måtte skiftes, og vi var takknemlige for hjelpen vi fikk til å oppdrive et verksted som hadde en slik på lager.

Son ble siste havn før vi kom hjem. Her avsluttet vi sommerens tokt om bord hos venner som også var ferdige med ferien - men reker og tilbehør. Seilasen innover fjorden lørdag gikk på 4 timer - med spinnakerføring et godt stykke av veien. Og da var vi ikke alene. Det føltes som om det var en armada av båter som var på vei innover fjorden - og vi som i grunnen hadde sett så få i løpet av de ukene vi hadde vært til sjøs!

I Hestehagen ankret vi opp - og nøt den siste slutt, før vi på søndag pakket sammen og krøp til korset. Ferien var ubønnhørlig slutt!

Ikke før var vi kommet hjem, så slo værgudene til med knallvær! Hele seks steder i Sør-Norge fikk oppleve en tropenatt. Selv husker vi best de fine dagene, og glemmer fort at vi tross alt også denne sommeren måtte finne frem oljehyret et par dager..av til sammen fire uker under seil.