Artikkel

Plastpest - - en plage til besvær

 

Dag Sørlie

 

24.09.2003

 

Reportasjer

Vårpussen pågår for fullt, og er vel på det nærmeste snart et tilbakelagt stadium for de fleste, når dette nummeret av Båtbørsen kommer i handelen. Båten er vasket og polert, og det siste som gjøres er vel å rulle på et par strøk med selvpolerende bunnstoff! For enkelte har årets båtpuss vært noe mer omstendelig enn for andre – og selv tilhører jeg altså den siste kategorien, som fikk påvist et snev av plastpest da båten ble satt på land i fjord høst. Det ble en stri jobb, men slett ikke uoverkommelig!

La oss begynne med begynnelsen. Båten vår er en Willing 31 seilbåt, tegnet av ingen ringere enn Hermann Linge og bygget ved Sørlandet Sailing Yachts i Kristiansand så tidlig som i 1975 - overtatt av oss i 1980. Hun er altså en "gammel dame" - men har båret alderen med stor verdighet. I løpet av denne tiden er motoren skiftet tre ganger, hele båten ble pusset ned og lakkert ved Gressvik i Fredrikstad for 10 år siden - det er ny rigg, nye seil, nye instrumenter - og sist sommer ble kronen på verket montert; nemlig en cockpitkallesje som vi lærte å sette stor pris på i løpet av ettersommeren i fjord. Tenk å kunne sitte i cockpit i all slags vær når vi ligger for anker, å kunne se alt hva som foregår rundt oss!Vi følte oss rimelig sikker på at nå er båten i ship shape stand, og stor var derfor nedturen når vi fra pålitelig hold fikk konstatert at jo da, her er det et ikke helt ubetydelig angrep av plastpest. Diagnosen var ikke til å ta feil av. God råd var dyre! Selvfølgelig kunne vi få et profesjonelt båtverksted til å gjøre jobben, men ingen vi var i kontakt med ville gi oss en bindende forhåndspris - og det lå så mye om og men om hva som kunne løpe på av ekstra kostnader at vi kort og godt bestemte oss for å gå på jobben med friskt mot selv. I ettertid kan vi saktens forstå hvorfor en slik operasjon fort vekk ville komme på nærmere hundre tusen kroner, når vi bare for remediene som gikk med måtte ut med mer enn tolv tusen kroner - og det endatil med hyggelige prosenter i Byggplast Båtutstyr på Rud.

Hva er plastpest egentlig?

Grobunn for plastpest er luft i laminatet og porer i gelcoaten, og det er vel ganske paradoksalt at det som engang ble lansert som "den vedlikeholdsfrie båten" er bygget opp av materialer som ikke er helt vanntette. Denne egenskapen, sammen med luftbobler i laminatet er den direkte årsaken til plastpest. Osmose er det vitenskapelige navnet på prosessen.Det er kun de deler av båten som har direkte kontakt med vannet som rammes av osmose, normalt skrogbunnen og noen centimeter av skrogsiden over vannlinjen. Osmose viser seg som små blærer i gelcoaten som lekker væske dersom man pirker hull på dem. Væsken lukter vont, omtrent som eddik, på grunn av at vannet har oppløst visse vannoppløselige bestanddeler i laminatet.

Hvordan skal utbedringen foretas?

Det er mange meninger om hvordan en best kan utbedre skaden når den først er der, og det var ikke vanskelig å skjønne at det var mange divergerende meninger om hvordan man skal gardere seg mot fenomenet og hvordan utbedringen skal foretas. Vi valgte korteste motstands vei, og bestemte oss for å følge oppskriften til Hempel - men iler til med å understreke at det like gjerne kunne vært Norden eller Jotun for den sakens skyld. Problemet er imidlertid såpass alvorlig når det oppstår, at kun den beste utbedringen er god nok. Det samme gjelder forebygging. Hvis ikke denne jobben gjøres ordenlig, risikerer du at en gryende plastpest likevel vil "blomstre" under lagene til den plastpesthindrende spesialprimeren. Vi fikk også vite at det var viktig å "få hull på byllen" og la det tørke ut over vinteren. Vi ble anbefalt å få sandblåst båten under vannlinjen. Det rakk vi å få et spesialfirma til å gjøre, like før det første snøfallet - og innen vinterpressenningen kom på plass.Denne operasjonen alene koster mellom to og tre tusen kroner for båter i vår størrelse, litt avhengig av hvem som gjør jobben, men det er viktig at det er fagfolk som gjør dette. Noen har fått bedre trening enn andre, for etter hvert er det visstnok mange som har vært gjennom prosessen.

Gode råd

Det er nyttig å lytte til gode råd. Når vi først hadde bestemt oss for hvilken fremgangsmåte vi skulle velge,

ble det i hovedsak å følge en ganske enkel bruksanvisning som vi fikk av leverandøren på "Sjøen for Alle" - like før vi skulle til med arbeidet. Da hadde vi sjekket at sandbåsingen hadde vært effektiv og at det ikke var mye igjen av blærer som vi måtte bearbeide for hånd før vi kunne gå i gang med å utbedre skaden. De fleste velassorterte båtustyrsbutikker har medarbeidere som er godt inne i problemstillingen, og som vet å sørge for at du får med det som trengs for å kunne gjøre en skikkelig jobb. Det som skulle vise seg å bli mer jobb enn antatt, var sparklingen mellom hvert lag med primer - som også skulle legges i riktig tykkelse. Heldigvis fikk vi ekstra sparkel og pussepapir på slippen, slik at vi ikke ble stående fast. Og vi er stor takk skyldig til en av våre venner som til de underligste tider, selv midt i påsken, stilte opp og utførte sparklingen som om han ikke hadde gjort noe annet. Også pussingen fikk vi god hjelp til, men prosessen tok lengre tid enn vi hadde trodd. For det skulle være minst 8 timers tørketid før vi kunne pusse og sparkle - og så måtte det helst være litt mer enn 10 pluss-grader. Og så skulle det helst ikke regne - hvilket var et lotterispill i vårt tilfelle. Men vi fikk det til mellom vindrossene og regnskurene.

Oppskriften

Første bud er å vaske båten grundig. Vasking med kjemikalier som aceton eller lignende er ikke godt nok. Oppskriften er altså: Mattsliping med eksentersliper eller viberasjonssliper med papirfinhet 120. Deretter de nødvendige lag med Antipest tokomponent primer, med ditto pussing, sparkling og pussing igjen mellom hvert lag. Siden vi gjorde jobben selv - og la på hvert lag med rulle, ble vi anbefalt åtte lag primer og to lag bunnstoff. Har du tilgang til skikkelig sprøyteutstyr er det tilstrekkelig med fire lag - og så er det viktig å huske tørketiden mellom hvert lag. Noen arbeider sikkert fortere enn andre, og det er derfor vanskelig å anslå hvor mange arbeidstimer du må legge ned om du skal gjøre en tilsvarende jobb med din egen båt. For vår 31 fots båt var vi to personer som arbeidet ca. 120 timer. Har du en 26 - 28 fots båt må du regne med nærmere 80 til 90 timer. Tar du i betraktning hva et profesjonelt båtverksted ville tatt for å gjøre jobben, har du plutselig spart et betydelig beløp ved å gjøre jobben selv. Og det er jo litt tilfredsstillende, selv om både nakken og musklene verket.

Selvgjort er velgjort

Denne gamle læresetningen fikk plutselig en mening for oss. Det er en tilfredsstillelse å ha gjort jobben selv. Vi synes også det er grunn til å nevne alle hyggelige kommentarer vi fikk mens arbeidet pågikk, fra forbipasserende båtentusiaster og kollegaer på de nærliggende opplagsplassene som stadig var bortom og studerte fremdriften. For det er ikke til å stikke under en stol, at stemningen på slippen er noe for seg selv! At gode venner stilte opp og hadde medbrakt matkurv med ditto drikkevarer, er noe vi satte ekstra stor pris på! Ellers er "pusten i bakken" og kosen med en kopp kaffe mellom slagene viktige ingredienser mens et slikt arbeid pågår, og når været var på sitt beste var det faktisk mulig å sitte og nyte vårsola i cockpiten.Siste hånd på verket ble lagt av en annen god venn, som er 1000-kunstner og arbeider profesjonelt nettopp med å reparere plastskader på båter. Vi spanderte på oss å legge en ny vannlinje, det vil si det var ikke nødvendig å gjøre annet enn å skjøte den gamle - fra midtskips og akterover. Det var raskt og effektivt, og vi var faktisk så heldige å få litt ekstra farge til overs - som vi skal bruke til å lappe på mindre sårskader vi fant på andre utsatte steder. Og ikke før var vannlinjen på plass, fikk vi vite at nå var det var tur til sjøsetting. Vi fikk et døgns tørketid, og så kom trucken ubønnhørlig og forflyttet båten vår fra opplagsplassen til sjøs - hvor vi håper vi skal få riktig mange år på oss før vi behøver å gjøre en tilsvarende jobb!

Hvilke båter er mest utsatt?

- Båter som ligger i ferskvann og brakkvann- Båter som ligger i varme farvann- Båter som er bygget av emulsjonsbundet glassfibermatte (gjelder eldre båter).- Skrog som er støpt i temperaturer under 16 grader- Skrog som er støpt med relativ fuktighet høyere enn 50 prosent- Skrog som er støpt der råvarer er blandet uten god nok temperaturkontroll - Skrog der det er ekstra mye porer i det ytterste gelcoatlaget- Skrog der det er mange luftlommer i laminatet- Skrog der det er brukt for lite polyester, så enkelte partier er helt tørre- Skrog som tas ut av formene midt på vinteren og kjøres ut (for kort etterherding)- Skrog som ikke er behandlet med en vanntett primer utenpå gelcoaten