Artikkel

Hallberg Rassy 352 -

 

Dag Sørlie

 

24.10.2000

 

Bruktbåt

Det er et imponerende produksjonsprogram Hallberg Rassy-verftet har gjennomført. Siden den første båten ble bygget i 1972 og frem til i dag er 7.860 båter levert.

Den første nye modellen som fra begynnelsen kom ut under navnet Hallberg-Rassy var Monsun 31 og som ble introdusert i 1973. Båten ble en stor suksess, og ble bygget i over 900 eksemplarer frem til 1983. I den senere tid er det motorseilerne som karakteriserer HR-båtene, alle i samme moderne stil med de blå stripene, glass-skjerm foran cockpiten og teakdekk. I denne artikkelen skal vi med tillatelse fra Seilas, se nærmere på Hallberg Rassy 352 - som ble lansert i 1980 og som ble produsert helt frem til 1997.

Olle Enderlein var datidens konstruktør, mens sjefen selv - den tyskfødte Christoph Rassy, påstås å ha vært like aktiv i produktutviklingsfasen som han var i produksjonen og i salget. Og det er nettopp tysk grundighet som særpreger HR-båtene. I Tyskland kalles de populært ''Sjøens Mercedes''. Gjennom lang tid er Hallberg Rassys båter blitt anerkjent for sin kvalitet - særlig håndverket og for kvalitet til gunstig pris.

Da den nye 352 ble lansert i 1979, var den å betrakte som en rimelig båt om man sammenliknet med andre båter i samme genre. Hele første års produksjon ble solgt før prototypen ble påbegynt. Det sier mye om tilliten verftet hadde i markedet allerede på daværende tidspunkt. Førsteinntrykket er godt når man kommer ombord. Her trengs ingen justering av rigg og utstyr før båten er seilklar. Båten er velutstyrt og det er ikke mye man selv må anskaffe før man kan dra på langtur. Slike ting som cockpitbord er for eksempel standardutstyr. Og ikke nok med det; det har fått sin rette plass i et enkelt stativ i den ene cockpitbenken. I en av skuffene under dekk ble det funnet en hel del tykke treplater. Hva de skulle brukes til? Jo, om du skulle finne på å legge ut på Nordsjøen i styggvær har du bruk for en ekstra sikring av alle ventiler i skroget! Det er slike små detaljer som inngir tillit og som får en til å føle at båten tåler en støyt.

Men, testlaget måtte innrømme, at den overdådige båtbyggerkunst definitivt hørte fortiden til, nå også hos Hallberg Rassy. Innredningen bærer i stor grad preg av ''kjøkkenfabrikk''-serieproduksjon. Det er mye finèr og lite helved. Det er enkelte skarpe hjørner og en del småpirk å sette fingeren på, slik som døren som står og slår for eksempel. Men helhetsinntrykket er førsteklasses. Alt er pent tilpasset og dimensjoneringen er slik at båten tåler ruskevær. Skuffene er sikret og det er godt med håndtak og håndrekker under dekk.

Innredningen er temmelig konvensjonell - med bysse og kartbord rett ned for leideren fra cockpiten. Salongen er stor og bred med klaffebord i midten og en L-formet benk på babord side. Døren frem til toalett og forpiggen er til styrbord for mastestøtten. I akterkant av kartbordet er det en dør inn til akterkabinen som består av skap og to langskips køyer. Det er også luke til akterkabinen fra cockpiten. For den som ikke vet bedre, kan 352 minne om den store 38-modellen. De to båtene er nesten identiske og det er heller ikke lett å se forskjell på vannet. Men selv om 352-modellen langt på vei inneholder det samme som sin storesøster, merker man etter en kort tid om bord at enkelte detaljer virker litt snaue.

Det gjelder særlig byssa som er avspist med en liten krok mellom salongen og skottet mot cockpiten. Kokken om bord har kanskje ikke hatt noe imot trange bysser der man slipper å bli slengt omkring i sjøen, men her er det for liten plass til alt det man normalt vil ha med seg i en så stor båt. Det er også lite plass til å sett fra seg ting på - spesielt om man skal åpne luken til iskassen. Sist-nevnte var forresten i finér og med ubehandlede sider. Det medfører at lokket trutner fast i åpningen og at man drar håndtaket ut av fineren når man forsøker å åpne lokket. Toppen av motorkassen er smart laget med to skuffer som hjelper litt på plassmangelen i byssa. Kartbordet og navigasjonsplassen på motsatt side er det imidlertid lite å utsette på. Det eneste måtte være av rent følelsesmessig karakter. Hvorfor er ikke hele innredningen speilvendt - slik at navigatøren sitter på styrbord side? I akterkant av navigasjonsplassen er det to gode skap. Det ene egner seg meget godt å bruke som våttøy skap.

Toalett forut

Plasseringen av toalettet foran masten er jo svært alminnelig, men det er langt fra ideelt når båten er i sjøen. Men selv i en båt på 10,5 meter må det bli en serie kompromisser. Og Rassy vet nok best hva som selger. Men litt synd er det at en slik moderne båt, som innbyr til lange seilaser på havet ikke har kunnet distansere seg litt fra den konvensjonelle ''camping-båt'' innredningen. Det er visst et faktum at de fleste kjøpere av en båt som denne kun bruker den som dagtur-båt. Bysse, toalett og køyene brukes kun når båten er fortøyd i havnen. Hva skal man da med lebrett til køyene, stopper til byssa og kartbordet og toalettet som er laget for å tåle krengning og sjøgang? Men dette lille hjertesukk har naturligvis ingen spesiell adresse til HR 352 - det gjelder i større grad de mange konkurrentene. Det er mye brukbar stuveplass om bord. Forut er det store rom under madrassene i forpiggen, skuffer på sidene og et stort klesskap på tvers for toalettet. I salongen er det skap og hyller over ryggen på sofabenkene. Under benkene er det også rikelig med plass, men her kommer man bare til fra oversiden, hvilket vil si at om noen sitter eller sover på benkene er stuverommene ikke særlig praktiske. Det er full ståhøyde under dekk helt frem til toalettet (1,87 m).

Kort cockpit

På grunn av akterkabinen er cockpiten temmelig kort - det er snau liggeplass på benkene. Bredden er også moderat, slik at man får godt fotfeste på motstående benk. Rattet er plasser på pidestall midtskips og det er skikkelig løygangskinne for storseilskjøtet. Glasskjermen i forkant av skyveluken og i bue ut mot sidene og akterover gir god beskyttelse for passasjerer som sitter på cockpitbenkene. Det er også god plass til kart ved siden av skyveluken og til instrumenter. Med sprayhooden oppe må rormannen enten sitte og styre med sikt gjennom glassene (det er vinduspusser i midten) eller han må stå og se over sprayhooden. Med storseilskjøtet i senter på skinnen er det litt ubehagelig å stå fordi man får skjøtet i bakhodet. I praksis vil man sitte i lo eller le og styre. Ratt-diameteren er imidlertid for liten til at man kan styre fra cockpitkarmen.

Hytta er smal, noe som gir god dekksflate i hele båtens lengde. Det er til og med et lite akterdekk og røstjernene er plassert så langt ut mot rekka at det er god passasje på innsiden. Håndrekker er det også. Ellers er det skylight over salongen og toalettet, og en stor seilluke over forpiggen samt i akterkabinen. Kostbart, men av stor bruksverdi. På testbåten var det en lufteventil over toalettet forut og en helt akter. Det er neppe tilstrekkelig. I det minste burde det være en stor dored helt forut. Men når båten er i bruk - i havn - kan man naturligvis bruke de mange lukene og skylightene.

HR 352 virker tung og litt treg når man ser den i havn. Men vekten er ikke avskrekkende: under 7 tonn, hvorav ca. 3 tonn i kjølen. Riggen er høy (14,6 m over vannet) og seilarealet er tett oppunder 50 kvm. Skroget har slanke, velproporsjonerte linjer. Kjølen er lang og grunn, men det er likevel delt lateralplan med roret hengslet til et dypt skeg i akterkant av propellen.

Frisk seilas

Da testteamet la ut på sin første prøvetur blåste det gode 15 meter i sekundet og mer i kastene. To rev ble tatt inn i storseilet og det minste som var av forseil ble satt - en stor kryssfokk eller en genua 3. For motor hadde båten ingen problemer med å forsere den høye og krappe sjøen ut Hankøsundet. Den fire-sylindrete Volo Penta dieselen har kraft nok i overflod. (75 hk eller 56 kW). Men den støyer en del og særlig i akterkabinen kunne verftet ha gjort mer for å dempe ulyden. Følelsen av en tung og litt treg båt var fortsatt tilstede da man kom under seil. Båten var litt over rigget og seilte enkelte ganger med hele rekka under vann. Men den gikk stødig og trygt gjennom sjøene. Rorbalansen var god - og båten er akkurat så logirig som de fleste ønsker. Kursstabiliteten er også bra; med riktig seiltrim styrer båten kurs uten rorpass. Det er fint å arbeide på dekk selv i grov sjø, men helt forut - ved berging av forseil - hiver det fælt. Her er mye vekter i endeskipene og båten er ikke fri for stamping. Et roterende rulleforstag burde derfor høre til utrustningen på en slik båt. I ettertid har nok de fleste båter fått dette montert om bord. På slør opplevde man frisk surfing på bølgeryggene innover. Loggen viste stadig over 10 knop. På kryssen holdt vi ca. 5 knop i snitt. Best gikk det ca. 40 grader mot vinden på kryssen. Men man kan godt pine høyde og dermed dempe litt av farten og spruten uten å tape særlig mye utseilt distanse.

Gode seilegenskaper

Ført i konkurranse mot en Forgus 35 - en båt som trolig var vesentlig hurtigere - kom de gode seileregenskapene til sin fulle rett. En klarte faktisk å holde Forgus'9en på kryssen. Litt høyere gikk konkurrenten riktignok, men HR 352 seilte hurtigere. Også på slør holdt båten følge. Og det var litt imponerende! Forgus 35 føles nemlig mye mer levende og hurtig, mens HR 352 som nevnt kjennes litt tung og treg i sjøen. Til tross for store mengder sjø over dekk var det ikke mulig å finne en eneste lekkasje. Det tjener verftet til heder. Derimot seiler man vann inn i byssa og toalettet ved stor krengning - så man må passe på å holde skrogventilene stengt i hardt vær. I løpet av den uken test-teamet prøvseilte båten fikk en også seilt i lettere vær. Med full duk er HR 352 en morsom båt å seile. Den er lett å styre, fin på kursen, og er utvilsomt blant de raskeste motorseilerne i sin størrelse. Om man ytterligere ønsker å forbedre seilegenskapene vil imidlertid en foldepropell være en god investering. Likeledes en stor lettvindsgenua eller reacher for bruk i lite vind og for hurtige slører. Da skulle det ikke være ofte man behøver å bruke motor. HR 352 erstatter den tidligere Rasmus 35. Representerer så utviklingen et fremskritt - eller er det bare en ny og mer fancy linjeføring HR 352 er overlegen? Test-teamet var ganske klar i sin uttalelse. - ''Etter vår mening er HR 352 helt overlegen sin forgjenger - på nær sagt enhver måte. Det er mer plass både over og under dekk, plassutnyttelsen er langt bedre, det er mer komfort om bord - men fremfor alt: båten er mye mer seilbåt, uten å ha mistet noe av motorseilerens fordeler. Det eneste som teller til Rasmus fordel er håndverket i innredningen.''

For svært mange vil HR 352 stå som den ideelle familieturbåt. Man skal da også lete lenge etter en båt av en slik klasse til samme pris! Prisen for standard båt (1980) var NOK 446 832,- inkl. moms, levert verft. Pris i Skandinavisk versjon, slik utstyrt som test-teamet seilte, var prisen NOK 472 032 levert verft. Til tross for at det er produsert så mange som 902 eksemplarer av denne båttypen, er det forbausende få som er å oppdrive på bruktbåtmarkedet. Dette skyldes nok i stor utstrekning at flesteparten av båtene ble levert på kontinentet - og selvfølgelig ble mange solgt i Sverige. Men de få som fra tid til annen dukker opp - for salg gjennom meglere eller som man kan registrere gjennom bruktbåtannonsene, har relativt høy annenhåndspris. Dette henger sammen med det faktum at Hallberg Rassy-båtene har en meget akseptabel kvalitet, og vi er overbeviste om at det som en kunne sette pekefingeren på eller stille et spørsmålstegn ved da båten ble lansert - ganske opplagt ble forbedret i den videre utviklingen av båten. Som nevnt er nok de fleste båtene i dag utstyrt med rulleforseil, og vi vet at utstyrspakkene om bord varierer etter hva slags bruk den enkelte kjøper har for båten. Noen er i dag utstyrt med baugpropell, radar og de mest moderne data- og høyteknologiske løsninger som er å kjøpe for penger. Det er sikkert ikke uten grunn at HR 352 er valgt av mange seilere som har seilt verden rundt.

Tekniske data

LOA	10.54 m
LVL	8.70 m
Bredde	3,38 m
Dypgående	1,63 m
Deplasement	6,7 tonn
Ballast	3,0 tonn
Storseil	24,8 kvm
Genua	39,0 kvm
Motor	Volvo Penta MD 21