Artikkel

Tønsberg - -en av landets mest besøkte havner

 

Tekst: Dag Sørlie/Bilder: Truls Andersen

 

26.11.2001

 

Tur

Det er ikke alle gjestehavner langs kysten hvor du blir ønsket velkommen av et janitsjarkorps! Som til overmål har fått driftsansvaret for gjestehavna – et tiltak Tønsberg kommune må prise seg lykkelig for. Her er korpsmedlemmene alt fra ”havnebetjenter” til kioskekspeditører, og har som fast post på programmet å spille i havna – en gang i uken gjennom hele sesongen.

I vår serie med omtale av gjestehavner langs kysten, har vi denne gangen anløpt Tønsberg. Og vi var ikke alene, for å si det mildt. Tønsberg er nemlig en av de best besøkte gjestehavner i Oslofjorden, som sikkert har sammenheng med at det også er svært mange hytteeiere i Tønsberg- og Tjøme-skjærgården som bruker båten isteden for bilen når de skal inn til byen for å handle. For i Tønsberg ligger gjestehavna sentralt, omtrent så midt i byen som du kan komme.

Vi var så heldige å få plass på den ytterste brygga, hvor du ligger longside, og hvor du har følelsen av å kunne breie deg skikkelig. Men ligger en her over natten, må en regne med å få både to eller tre båter utenpå med de ulemper det fører med seg. Selv så ankom vi tidlig på formiddagen, for å gjøre noen nødvendige innkjøp og for å 'føle' litt på stemningen.

Innseilingen

En av de siste ferieukene i juli måned, med strålende sol fra skyfri himmel, rundet vi Vallø stryker seilene og går for motor innover Husøysundet. Trafikken er nokså tett, med båter i begge retninger. Vi passerer Kalvetangbukten om babord, som ligger mellom Husøy og Kalvetangen på Foynland, og som er et bra alternativ å ankre opp om en ikke ønsker å ligge til kai i Tønsberg. Innerst i bukten ligger man godt, uten sjenanse fra båttrafikken ute i sundet.

Vi ligger i kjølvannet av to robuste snekker i seilasen videre innover til Tønsberg, over Træla som mest av alt nærmest er å betrakte som et åkerlandskap men i en lei som er godt merket med røde og grønne staker. Plutselig møter vi en masse større båter som er på vei ut fra Tønsberg, og innser at denne konvoien er et resultat av en broåpning som nettopp har funnet sted. Vi kaller opp kanalbroen på kanal 12 på VHF’en bare for å slå fast at vi kan redusere hastigheten og ta det med ro. To timer å vente til neste åpning!

Åpningstidene

I tiden fra 15. april og frem til 15. september er det faste åpninger for fritidsbåter alle dager klokken 0905 1205 1405 1805 og 2005. I tiden 16. september til 14. april er det faste åpninger for fritidsbåter kun på virkedager (mandag til fredag) klokken 09.05, 12.05 og 14.05.

Seilingshøyden ved normal vannstand er ca 3 meter, hvilket innebærer at mindre båter ikke har noen problemer med å passere. Med vår 12 meter høye mast måtte vi se snekkene forsvinne under broen, mens vi selv la bi langs bryggen på babord side. Riktig praktisk var det også, for her ligger det en god forretning med et fint assortert utvalg kolonialvarer. Vi benyttet anledningen til å fylle noen plastposer med det aller nødvendigste, fikk luftet skipshunden og samtidig strukket på leggene, mens vi ventet på at broen skulle åpne. Her oppdaget vi også en av byens finere fiskeforretninger, og siden vi ikke hadde hatt noen fiskelykke på morgenkvisten lot vi det stå til. Dagens fiskemiddag var reddet.

Da det nærmet seg åpningstid var det liv og røre i kanalen, som i seg selv er verd et eget kapittel. På oppfordring fra kanalbroen måtte vi trekke sammen når det nærmet seg åpning, og vi fikk beskjed om å lytte til VHF kanal 12. Vi var nok litt uheldige, og kom på grunn av strømmen litt for nær en sandbanke som vi ikke var oppmerksom på. Heldigvis ble vi trukket av grunnen av en skøyte som oppfattet situasjonen, og vi kom oss gjennom uten ytterligere problemer.

En skal imidlertid være oppmerksom på at broåpningen kan bli noe utsatt når det er tett trafikk eller når utrykningskjøretøyer må passere på broen. Vi kom oss gjennom til rett tid, og for den som ikke har gått gjennom kanalen tidligere, blir en forbauset over det store antall båter som ligger i båthavna langs styrbord land. I en av båtene som lå godt fortøyd i Ollebukta , nærmest leia, kunne vi vinke til Odd Børresen - som tydelig vis hadde del all right.

Litt om kanalen

Stenskanalen har fra historisk tid vært farbar for mindre og ikke så dyptgående fartøyer. Kong Håkon Håkonsson fikk imidlertid gravd ut sundet slik at det ble farbart også for datidens større skip, slik at båttrafikken kunne gå uhindret i mange hundre år. Han var enekonge fra 1217-1263, og var i europeisk sammenheng den mest berømte middelalderkonge.

I 1505 tok Knut Alvssønn både Akershus og Tunsberghus. Under prins Christian’s (senere kong Christian ll) beleiring fant forsvarerne på å stenge sundet ved å senke et skip i kanalen. I 1598 besøkte Christian lV Tønsberg, og han bestemte da at kanalen skulle gjenåpnes. Det skulle imidlertid gå mange år før det skjedde.

Først i 1730 tok loskapteinen for det sydlige Norge, Gabriel Christianssøn, opp saken. Han måtte utføre arbeidet på egen bekostning mot et kongelig privilegium som ga han rett til å kreve inn avgifter av alle som ville passere, enten det var gjennom kanalen eller på klaffebroen over den.

For loskapteinen endte denne historien med en tragedie. Han ble ruinert, sannsynlig for at den uventede hindringen for kanalarbeidet som det senkete skipet betød, men også fordi det nok ble mindre trafikk enn ventet. Etter at loskapteinen døde, allerede så tidlig som i 1738, forfalt kanalen betydelig, og det skulle gå nye hundre år før den ble gravd ut til den dybde kanalen har i dag.

De fleste som benytter leden nå fortsetter vel seilasen sydover, inn i Sandøsundsleden. Det er navnet på indreleden fra Vallø til Sandøsund, som på sjøkartet bærer navnet 'Leira'.

Ompa-musikk i gjestehavna

Straks etter passeringen av brua ligger Statoil-marinaen på styrbord side, hvor en kan bunkre drivstoff og vann og hvor det på land er en båtutstyrsforretning som stort sett har det meste. På motsatt side av bukta ligger Tønsberg Kystkultursenter på Teie U-båtstasjon, som ble åpnet i 1996. Kystkultursenteret omfatter kaianlegg, verneverdige fartøyer, båtslipp, verksted for restaurering av fartøyer, smie og metallstøperi, motorverksted, seilloft og et riggerloft som er restaurert i 1800-talls stil. Kystkultursenteret er også landbase for ishavsskuta ”Havnøy”, og er vel verd et besøk.

Videre innover Byfjorden passerer vi Tønsberg Brygge, Tollbodbryggen og Honnørbryggen før vi kommer til gjestehavna. Langs kaiene lå det båter i alle størrelser, også flere handelsfartøyer og sightseeingbåter -og det var opplagt mye aktivitet i havneområdet. Det var et yrende folkeliv, og på gjestebrygga hadde folk samlet seg for å høre på Tønsberg Janitsjarkorps som akkurat da vi ankom spilte feiende ompa-låter.

Iskrem-spisende tilhørere i alle aldre syntes å prise sommeren på sitt beste. Naturlig nok trekker musikkantene publikum, ikke bare fra båtene, men vi kunne registrere at folk søkte ned til gjestehavna fra bysentrum. Gjestehavna er ellers et sted hvor byens borgere promenerer, og båtene i seg selv er et fint trekkplaster. Det var ingen tvil om at det var hit publikum søkte, på vei til eller fra en av de mange utestedene.

Langs Sjøbodbryggene og Strandpromenaden i nord er det mer enn 200 gjesteplasser.

Vanndybden varierer fra 0,5 til 10 meter, og serviceanlegget som ligger ved Strandpromenaden inneholder kiosk, dusj, toaletter, vaskemaskiner og tørketromler. Her er nok av benker for den som vil slå seg ned for å nyte utsikten over havna (eller for å høre på den fine musikken), og et lekeområde som er kjærkomment for båtfolk med småtasser om bord.

Havna drives som vi tidligere har nevnt av Tønsberg Janitsjarkorps, stort sett på dugnad. Men det er også innleid sommerhjelp, med ungdom som yter en kjempefin service. Havneavgiften var det heller ikke noe å utsette på. Etter 1 juli i år gikk prisen opp fra kr. 100,- til kr. 125,- som følge av merverdiavgiften. Båter lengre enn 15 meter betaler dobbel avgift og avgiften betales til havneverten, kiosken i gjestehavna, på turistkontoret eller havnekontoret. Det er båteierens ansvar å sørge for at avgiften blir betalt. Gebyret for ikke betalt havneavgift er kr. 500,-.

Det siste farvell

Tønsberg er nok et trekkplaster for sjøfarende fanter i sommerhalvåret. Her er det fine forretninger som tiltrekker seg handlelystne, og en torghandel som det er en fryd å besøke. Jordbærselgere og andre frukt- og grønnsakhandlere overgår seg selv, og her er det en eim av god, gammeldags torghandel.

For solmette båtfolk som trenger en avkobling er Tønsberg en spennende sommerby å besøke. Her kan en søke mange typer opplevelser, alt fra en tur opp på slottsfjellet for å se på utsikten over Norges eldste by og for kanskje å smake på rømmegrøten, besøke en uterestaurant for å få seg et velsmakende måltid, ta en tur på kinoen eller å gjøre som oss; oppleve Dizzi Tunes som for ørtende gang viste sorti-nummeret 'Det siste farvel' på Hotel Klubben.

Alle er kjent med at Tønsberg er Norges eldste by. Det største vitne fra denne tiden er det verdensberømte Osebergskipet som ble funnet like nord for Tønsberg sentrum. I middelalderen var Tønsberg et maktsentrum. Tunsberghus, kirker og klostre og grevskapet har preget byen. Helt til 1671 var den Vestfolds eneste by. Ved siden av å være handels- og sjøfartsby siden vikingtiden er Tønsberg kjent som hansaby og hvalfangstby.

Tønsberg har som sagt et stort og variert forretningstilbud, et aktivt kulturliv og utmerkede muligheter for sport og rekreasjon. Siden 1990 har byen vært engasjert i prosjektet Sykkelbyen Tønsberg-Nøtterøy. Men for øvrig satser byen på å bli en moderne økoby.

Et historisk tilbakeblikk

Tønsberg var fra 1250 1530 én av Norges tre hansabyer med eget hansakontor. Tønsberg hadde mest handelsforbindelse med Rostock, Wismar og Stralsund.

16- og 1700 tallet var preget av hollendernes og englendernes herredømme på havet og trelasthandelens betydning. Byens egen rederivirksomhet økte, og i 1806 var Tønsberg landets tredje største sjøfartsby. Oppsvinget i sjøfarten dannet grunnlaget for etablering av flere skipsverft og industri som Tønsberg Reperbane.

Med Danmark/Norges inntreden i Napoleonskrigene i 1807 kom nye kriser. Omkring 1850 hadde Tønsberg tolldistrikt landets største flåte basert på trelast. Seilskutenes storhetstid firedoblet Tønsbergs tonnasje. Alle verdenshav ble 'tumleplass' for byens skuter. I dag er det Tønsberg som er 'tumleplass' for fritidsflåten for fritidsbåter som søker havn, enten for dårlig vær, eller slik som oss, som søkte litt skygge under en bjerkelund på en helt fantastisk fin sommerdag!

Havnereglement for Tønsberg Gjestehavn

• Båter skal fortøyes med baugen mot kai.
• I tilfelle brann, slippes fortøyningene og båten skyves ut.
• Brannslukningsmateriell i kiosk og på havnekontoret.
• Åpen ild og grilling er ikke tillatt i havneområdet.
• Kast ikke brennbart materiell i containere og søppelkasser.
• Forsiktighet må utvises ved overføring av drivstoff.
• Vis hensyn til andre, det skal være ro om natten.
• Båteier er selv ansvarlig for at avgift blir betalt.
• Det er ikke tillatt å kjøre vannski, vannscooter, jetski eller lignende på Tønsberg havn.
• Husk at det er båndtvang for hund