Artikkel

Husbåter i norske havner - -en ny interessant boform

 

Dag Sørlie

 

13.03.2003

 

Bo i båt

Tusenvis av husbåter i havnene langs Norskekysten er det neppe realistisk å regne med, men interessen for husbåter er ikke bare et fenomen i sentrale strøk av landet. –Husbåter kan bli en ny interessant boform i svært mange havner her i landet, mener arkitekt David Brasfield, som til daglig er arkitekt i Oslo kommune – ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten. Han er en av de få her i landet som har ervervet seg betydelig kompetanse nettopp på husbåter.

Bildene i denne artikkelen er alle tatt av arkitekt David Brasfield under hans studietur i Amsterdam. Vi ser nok for oss en noe annerledes løsning på områder som blir tilrettelagt for husbåter her i landet.

Arkitekt David Brasfield er av den oppfatning at flere kystbyer kan virkeliggjøre et ønske om å legge til rette for boligprosjekter på vannet. Han har nylig vært på en studietur i Holland, hvor det i Amsterdam sentrum nettopp nå er under utbygging et helt nytt område med plass til 200 husbåter. Men selv om husbåter og bobåter er en typisk boform i Holland, er det nå ikke lenger uvanlig å finne denne type boliger også i andre land.

I Norge er det mange som har hatt båt som bolig gjennom tidene. De som gjorde seg mest bemerket i så måte var vel fantene som rekte langs kysten i midten av det forrige århundre, og som la seg til for kortere eller lengre tid - til stor sjenanse for den fastboende befolkningen. Den gang var det ikke sammenlignbare forhold i det å bo på vann eller på land, og det manglet også mye på at infrastrukturen i kystnære strøk var tilfredsstillende. Inntil for ganske få år siden var det i høyeste grad "lavstatus" å ha gyngende grunn under føttene, eller for å si det på en annen måte - å bo i husbåt var ikke bra nok for "fint folk".

Flytende boligområde ved Olympisk Stadion i Amsterdam

- Etter en 15 minutters sykkeltur sørvest for bysentrum i Amsterdam kommer en til Olympisk Stadion. Området er preget av store arealer med forholdsvis lav utnyttelse, gamle industritomter og kanaler som fortsatt i bruk til godstransport. Her finnes mange varianter av flytende hus. Langs kanalkantene finner man vanlige prammer og lektere bygget om til bolig. I de senere årene, med etablering av sikre og langtids leieforhold, har nye flytende hus blitt bygget med utgangspunkt kun til boligformål. Form og uttrykk har utviklet seg og blitt endret med tiden. Vi ser en utvikling av en ny stil - en hybride mellom landbaserte former og marine formuttrykk. Vi ser også resultatet av at det er blitt en stor grad frihet i arkitektoniske uttrykk i forhold til det man finner i vanlige boligområder i Holland. Friheten har ført til noen fine og spennende hus, og til form og uttrykk som er tildels komiske, groteske, og uharmoniske, sier Brasfield i en kommentar til Båtbørsen.

- Denne måten å bo på har utviklet seg fra godstrafikken og den store virksomheten som var på kanalene i gamle dager. Det var ikke uvanlig at skipskapteinen ble boende på båten mellom arbeidsoppdragene. Av og til kunne oppholdet mellom oppdragene bli lange, slik at boforholdet ble forholdsvis permanente. Kapteinen/eieren kunne for eksempel pensjonere seg og bli boende resten av livet sitt om bord. Det ble etter hvert etablert formelle forhold mellom Amsterdam by og båtboerne, hvor en husbåt kunne få bli på samme stedet forholdsvis permanent. Amsterdam tar nå ca. kr. 1000 pr./måned i leie for en vanlig husbåt-plass på inntil 18 meter.

Etter hvert ble ledige vannbassenger i området rundt Olympisk Stadion bygget ut med flytebrygger hvor svært mange av husbåtene kunne lokaliseres, med tilhørende gateanlegg og vanlige infrastruktur-tilkoblinger. Amsterdam har i dag ca. 2800 husbåter til sammen, og området rundt Olympisk Stadion rommer ca. 130 flytende boliger. Flytebryggene ble planlagt med utgangspunkt i vanlige kanalbåt dimensjoner, dvs. plass til lange og smale boenheter. I motsetning til lignende flytende bydeler i USA og Kanada, er husene fortøyd langsgående med bryggene. Med tiden har mange av de gamle prammene og lekterne blitt byttet ut med lette trehus som er bygget på flytende betong-fundamenter. "Bydelen" virker på mange måter som et vanlig stille og rolig villa strøk, men med en mye tettere arealutnyttelse, forteller David Brasfield.

Statusbolig her i landet

I dag er det ikke bare genuint interesserte båtfolk som frister lykken, bytter ut boligen på land - for å flytte permanent om bord i en husbåt eller en bobåt. Det er etter hvert blitt mer og mer alminnelig og paradoksalt nok er det nå i enkelte sjøområder svært vanskelig å få plass til en bobåt. Det er nemlig ikke alle gjestehavner langs kysten som tillater bobåter permanent båtplass, og følgelig er "fastboende båtfolk" i mindretall. I noen havner har man lagt forholdene meget godt til rette for bobåter, og så opplever man at antall plasser faktisk kunne vært mangedoblet.

De fleste bobåtene som er i bruk i dag er tradisjonelle fritidsbåter - eller utrangerte bruksbåter som har vært gjenstand for betydelige forbedringer for å kunne "huse" folk under varierende værforhold. Ikke minst er det isolasjon som går igjen som et stikkord, når en snakker med folk som bor ombord i båt hele året. Andre forhold som er viktige for å gjøre livet levelig om bord, særlig i vinterhalvåret, er tilgang på vann og strøm. Og i mange tilfeller er tilgang til fasiliteter på land, som dusj, toalett, vaskerom en nødvendighet.

Men det er også moderne båter som er bygget for formålet, og husbåter som har alle de bekvemmeligheter som et moderne hjem er utstyrt med. Det er luksuriøse boliger på vannet som i høy grad kan konkurrere med de mest velutstyrte leiligheter eller hus på land. Ikke rart at flere og flere vurderer en slik boform, som mange opplever som attraktiv.

Spennende prosjekt i København havn

Havnen har bruk for ny identitet i takt med at havnen har mistet betydning som nyttehavn. Kommunen er derfor i ferd med å finne ut av hvor mange husbåter havnen kan romme, og det første konkrete prosjektet som er omsatt til et lokalplanforslag, er nå en realitet. -Husbåter kan bli den nye boformen som kan avløse den allmennyttige boligbevegelsen, sier arkitekt Jens Arnfred fra Arkitektkontoret Vandkusten i København - i en kommentar til det danske bladet Ekko. - Prosjektet er nå på vei til å bli virkelighet. I løpet av et halvt års tid ventes de første 12 husbåtene å bli ferdigbygget - og de vil bli lagt i bassenget i København Sydhavn, i tilknytning til en ny boligøy som er under utvikling.

Arkitekt Jens Arnfred er vinner av den første konkurransen om å bygge husbåter i Danmark. Han mener at alle mennesker bærer på en felles drøm om å komme tettere på noen av de naturkreftene som det ikke er mulig å oppdage like bak bøkehekken. Husbåtene bringer tilbake det som man gjennom årene har fortrengt, nemlig en poetisk, romantisk lengsel etter å komme tettere inn på naturen. Arkitektkonkurransen har fått stor oppmerksomhet over hele Danmark og havnefogder fra flere danske kystkommuner har vist interesse for prosjektet som nå er i gang i København. Til bladet Ekko forteller arkitekten at stikkordet for innretningen er maksimalminimering. -Når vi bor på vannet, skjærer vi inn til benet og kommer fri av alt det vi normalt omgir oss med når vi skal bygge å bo. I husbåten er det liten plass. Vi er tvunget til å redigere, prioritere og si stopp. Og heldigvis kan vi ikke ta med alle velferdssamfunnets bekvemmeligheter med ut på havet. Vi gir avkall på bøkehekk og hellelagt oppkjørsel. Gressklipperen har heller ingen sjanser i det våte elementet. Han skisserer videre hvilke ideer som ligger til grunn for tenkningen, som konkluderer med at de som arkitekter ikke holder fast ved fastlandets stereotype byggerier - men at man er i ferd med å skape en annerledes boligtype hvor helt enkle, fornuftige, sikkerhetsmessige og forsvarlige løsninger er valgt.

Husbåter i Oslofjorden

Flytende hus eller flytende øyer med bolighus kan bli en realitet i Oslo, dersom byråd for næring og byutvikling, Ann Kathrine Tornås, får det som hun vil. I et intervju med Aftenposten for en tid tilbake, ga hun uttrykk for at tanken om et slikt prosjekt er veldig spennende. Hun spekulerte den gang på, dersom flere husbåter blir bygget, om det må avsettes et eget område som kan reguleres for formålet. Tornås mener ideen om boliger til vanns er god. Å regulere et område i Oslofjorden til flytende boliger er et alternativ hun har tenkt på, forteller hun til Aftenposten - og konkluderer med at man istedenfor å bryte Markagrensen kunne sette av et område i sjøen som ble regulert for boliger. Kanskje Bjørvika eller Hjortneskaja kunne være velegnede områder for et slikt prosjekt i hovedstaden?

Bærum kommune vil kanskje bli en foregangskommune på dette området. Planetaten i kommunen har avvist enkelttilfeller, hvor bobåter med hjemmel i plan - og bygningslovens paragraf 85, 1 ledd, siste punktum sier at transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg ikke kan plasseres i strid med kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller plan- og bygningsloven.

I kommuneplanens arealdel er arealbruken av sjøområdene i Bærum kommune, med få unntak, vist som "Vannarealer for allment friluftsliv", jfr. Plan- og bygningslovens paragraf 20-4 nr. 5. De områder som ikke er vannareal for allment friluftsliv, er vist enten som småbåthavner eller idrettsarealer. Ut fra gjeldende plansituasjon, er det følgelig ikke tillatt å plassere husbåter noen steder i kommunens sjø- eller havneområder.

Plan- og miljøutvalget i Bærum kommune har imidlertid vurdert spørsmålet som interessant. De har anbefalt en dispensasjon for to husbåter som har mottatt varsel om fjerning, inntil kommunen får vurdert ett eller flere områder som denne typen bo- eller husbåter kan ligge. - Et slikt område kan kanskje bli regulert i nærheten av Sandvika, fremgår det av en uttalelse fra utvalgets leder Kari Langeland, som er gjengitt i Asker og Bærums Budstikke 10. september i år. En interessegruppe er derfor allerede i gang med å utarbeide et forslag som politikerne i Bærum kan ta stilling til. Og forslaget vil i likhet med det som er under prosjektering i København, ha plass til 10-15 boenheter.

Er du en av de som allerede bor i båt, og som har synspunkter på denne boformen - er du velkommen til å ta kontakt med oss!