Artikkel

Å bo ombord - hele året - Hva skjer med husbåter om vinteren?

 

Dag Sørlie

 

10.12.2002

 

Bo i båt

Høsten og vinteren står for døren. Det er blitt betydelig kaldere og den ene båten etter den andre går i opplag for vinteren. Men det er ikke til å stikke under en stol at båtlivet har sine sider utenom sommersesongen også. Hva skjer for eksempel med husbåter om vinteren?

Årstiden vi går i møte er ikke den mest trivelige for oss som lever og ånder for båt. Og det er mange av oss. Fra pålitelige kilder anslås det at hver husstand i landet, langt på vei, har tilgang til båt og at vi som fysisk eier en fritidsbåt nærmest tilhører en folkebevegelse som egner mye av fritiden vår nettopp til båtlivet. Noen hevder at antall fritidsbåter er i størrelsesorden 700 000 tusen eller flere, mens et mer realistisk antall kanskje er halvparten. Og for dem som tilhører kategorien entusiaster - med båter som har bokomfort og som bedriver turseilas i all slags vær - teller vi nok ikke flere enn noen knappe 10 tusen personer. Noen ganske få ønsker faktisk å bo permanent om bord, men det er ikke like lett over det ganske kongerike.

Bobåter har kommet for å bli! Foreløpig er det ingen stor trussel for våre lokale myndigheter, som selvfølgelig har sine egne meninger om hvor denne type farkoster kan plasseres. Noen kommuner har erfaringer for hvordan husbåter kan håndteres, mens de fleste opplever dette som en trussel for vannspeilet og gjør hva som står i deres makt for å avvise enhver som ønsker båtplass for denne type båt.

Husbåter registreres som båt

Særlig vanskeligstilte er husbåter som likner på hus og som uten hensyn til om de kan manøvreres som tradisjonelle båter eller ikke - kategorisk blir avvist både fra gjestehavner og fra de mest idylliske naturhavner. Og det hjelper lite at husbåten er registrert som fritidsbåt i Småbåtregisteret; like lite som noen av båtene faktisk er registrert i Norsk ordinært Skipsregister (NOR) som i motsetning til Norsk internasjonalt Skipsregister (NIS) registrerer fritidsbåter over en viss størrelse.

Skipsregisteringen tjener to formål: dels det offentlige rettslige for å skape et grunnlag for kontrollen med skipenes eiendomsforhold og dermed deres adgang til å føre norsk flagg og dels det privatrettslige å gi rettsstiftelser vedrørende skips publisitet og notoritet - idet registrering, på samme måte som tingslysning for fast eiendoms vedkommende, i mange tilfeller er et vilkår for at rettsstiftelsene får rettsvern overfor tredjemann. Slik sett kan båter som er registrert i Skipsregisteret finansieres på lik linje med hus eller annen fast eiendom og oppnå belåning i bank kun med sikkerhet i båten.

Noen kommuner vi kjenner til har gitt forhåndsvarsel om at de vil treffe vedtak om fjerning av husbåter fra kommunens sjøområder, under henvisning til at kommunaldepartementet har uttalt at husbåter omfattes av plan- og bygningsloven paragraf 85. En husbåt er med andre ord et såkalt paragraf 85-tiltak. Etter departementets syn omfattes husbåter av plan- og bygningslovens paragraf 85, uavhengig av om tilknytning til grunn skjer over eller under vann.

Ikke alle bobåter skjæres over en kam

Lovparagrafen fører til at transportable bygninger, konstruksjoner eller anlegg - slik husbåter av denne typen gjør, ikke kan plasseres i strid med kommuneplanens arealdel, reguleringsplan eller plan- og bygningsloven. Når plasseringen av en slik transportabel bygning eller konstruksjon strider imot noen slike bestemmelser skal det altså ikke foretas noen hinder- eller ulempesvurdering etter paragraf 85, 1. ledd, 1. punktum. I slike tilfeller er enhver plassering i strid med planen, og tiltaket kan kreves fjernet i medhold av plan- og bygningsloven paragraf 113. Det er med andre ord først når plasseringen av et slikt paragraf 85-tiltak er i overensstemmelse med plan- og bygningsloven og gjeldende planer, at det skal foretas en vurdering om tiltaket er til hinder for allmen ferdsel eller til vesentlig ulempe for omgivelsene.

I kommunerplanens arealdel er arealbruken i de fleste kommuner, med få unntak, vist som "vannarealer for allment friluftsliv" slik de blir beskrevet i plan- og bygningslovens paragraf 20-4 nr. 5. De områdene som ikke er vannareal for allment friluftsliv er vist enten som småbåthavner, idrettsarealer eller lignende. Med mindre noe annet er spesifisert er det følgelig ikke tillatt å plassere husbåter eller andre paragraf 85-tiltak noen steder i kommunens sjø- eller havneområder. Noe helt annet praktiseres for bobåter med tradisjonell båtfasong! Her har de samme myndighetene ingen restriksjoner, selv om det i havneloven heter seg at en ikke kan ligge på ett og samme sted i flere dager uten at dette godkjennes i hvert enkelt tilfelle. Båter som har fast båtplass i noen av småbåthavnene langs kysten behøver derfor ikke være svært engstelig for at båten ikke skal kunne brukes som bobåt.

Myndighetene må legge forholdene bedre til rette for husbåter

Det kommer neppe til å bli noen stor armada av husbåter i våre farvann. Våre klimatiske forhold er litt annerledes enn der hvor husbåter har forankrede tradisjoner, som i Holland for eksempel, hvor det bare i Amsterdam er mer enn 2500 husbåter som ligger godt fortøyd langs kanalene i byen. Også i andre syd-europeiske land er det ikke uvanlig å finne denne boformen, hvor tilkobling til vann og kloakk ikke synes å være noe stort problem. Men husbåter har fått et romantisk skjær over seg, og noen ildsjeler ønsker inderlig å etablere seg på vannet. Det er selvsagt ikke hvor som helst det egner seg å anlegge et område med bobåter, men noen steder kunne det faktisk til og med være svært så praktisk. Med moderne isolering og praktisk byggekunst kan en bolig på sjøen bli svært så attraktiv.

I Københavns havn ble det så sent som for ett år siden utlyst en arkitektkonkurranse om nye husbåt-typer for plassering i nærheten av Holmen og det nye operabygget. Annerkjente Vandkunsten Tegnestue vant konkurransen og modellene er nå under prosjektering. -Vi har truffet et mykt punkt i den danske folkesjel. De vil ut av kolonihagene, sier arkitekt Jens Arnfred fra Vandkunsten Tegnestue.

Også Stockholm har det. Malmø har det. Gøteborg planlegger det. Et eget område tilrettelagt for husbåter! Hvorfor ikke her hos oss?

I enkelte saker, vi har fått innsyn i, ser det ut som om myndighetene langt fra er særlig behjelpelige med å anvise hvor en husbåt kan ankre opp. Tvert i mot får båteieren en kald skulder og i noen tilfeller krav om rettslig forføyning og tvangsmult med betydelige dagbøter om båten ikke fjernes. Mon tro om ikke den offentlige forvaltningen ville tjene på at forholdene legges til rette for et begrenset antall husbåter i de kommuner som dette er naturlig for.

Visst skal husbåten måtte finne seg i å betale for å knytte seg til vann og kloakk, på lik linje som andre borgere må betale for den infrastrukturen som stadig er under forbedring. Og hva ville vel være mer naturlig enn at egnede områder reguleres slik at de kan brukes til dette formålet!

Kan det tenkes at vi kan få en debatt på dette temaet?