Mange båtfolk i vårt lille kongerike driver med sportsdykking på fritiden. Det å kunne flyte rundt i en egen tyngdekraftfri verden komplett fri fra ulyder og stress er for mange det nærmeste man kan komme himmelen i våken tilstand; men altfor få oppfyller desverre gutteromsdrømmen om å dykke inn i en flere hundre år gammel skonnert eller et krigsskip senket under krigen og oppdage skatter og hemmeligheter som har ligget begravd under vann og mudder i flerfoldige år.. Drømmen om skatter som bringes blinkende til overflaten, gull, sølv og hvis man har flaks muligens en slik kiste vi alle har sett i Donald Duck proppfull av jordiske verdier, kan bli en realitet hvis du driver med denne sporten. Vel, vel, dette er nok desverre ikke hverdagen til en vrakdykker, men en fantastisk reise i tiden blir raskt et faktum da du stiger inn i et lasteskip senket for 100 år siden og utforsker kabiner og styrrom mens man bare kan fantasere om livet de levde på din bestefars fars tid. Hvordan komme igang Her i Norge har vi en ganske så utbredt sjø og-hav kultur, så det er ikke et stort problem å finne likesinnede å dele interressen med hvis man leter litt (på nettet f.eks.). Det er viktig å være forberedt på problemer som kan oppstå under dykket så vi vil anbefale å aldri dykke alene, ei heller dykke på steder hvor du har liten eller ingen kunnskap om strømforhold o.l. Vrakdykking kan til tider foregå på store dyp, og under vanskelige forhold vil de tekniske ferdighetene til nettopp deg være den avgjørende faktor for om du kommer deg opp med livet i behold. De aller fleste dykkerulykkene skjer under fritidsbaserte dykk. Aldri dykk dypere enn det kurset du tok tillot deg å gjøre (helst et par meter mindre)! Alltid sørg for å ha utstyr beregnet for det dykket du skal utføre nettopp da. Prøv å unngå å dykke alene. Med det var vi ferdige med den obligatoriske advarselen til alle uerfarne dykkere og kan gå videre med samvittigheten vår (og alle lesere) i behold en stund til ihvertfall. Det er som sagt mange rundt om i landet som har stor interresse for denne type dykking; hvis interressen er tilstede bør du prøve å ta kontakt med en av de lokale gruppene som driver med sporten og ganske så enkelt spørre om å bli med noen av disse ut på dykkeropplevelser. Du vil bli overrasket over hvor imøtekommende disse personene er og hvor villig de deler ut informasjon om sine dykk med de litt mer uerfarne blant oss. De sitter ofte på sjøkart med nøyaktige posisjoner over sunkne skip i sine lokale farvann, samt en god del historie om de forskjellige båtenes livsforløp. Er du i tillegg interresert i historie er vel dette den ultimate hobbyen da du ikke bare leser om det i støvete bøker, men også gjør dine egne observasjoner og lager egne teorier. Det er ofte mange hull i historiene til de forskjellige skipene, spesielt de som sank under annen verdenskrig, og det skader vel ikke akkurat selvbildet om man skulle komme over noe som senere havner i norske skolebøker . Hør på råd de erfarne dykkerne gir og vær alltid åpen for tips og info om utstyr og sikkerhet. De lokale gruppene vet som regel også når og hvor dykkerforholdene er best akkurat der. Algeforekomster ødelegger sikten og kan drepe noe av gleden ved opplevelsen. Det kan ikke presiseres mange nok ganger hvor viktig det er med lokalkunnskap i denne sporten. 10 000 Vrak langs norskekysten I norge finnes det grovt overslått ca 10 000 vrak som har møtt sin skjebne ved vår hardføre kyst; dette skattkammer av uoppdagede skip ligger klar som en kone på bryllupsnatta og bare venter på å bli plyndret for alle sine skatter og hemmeligheter. 3000 av disse igjen har et brutto registertonn på over 50 tonn!! Mange av alle disse vrakene ligger fremdeles urørt på bunnen og er enda ikke undersøkt eller registert. Selv om de vrakene som ikke allerede er oppdaget er fysisk tilstede på havbunnen vil det nok være flaksen som sørger for at du støter på et slikt skip hvis så skulle skje (sier seg vel selv). Det er fremdeles mye å hente av suvinirer på de gjennomsøkte og registrerte skipene selv om man skal passe seg litt. Det ble i 2001 i Ofoten herredsrett dømt en vrakdykker for å ha hentet opp diverse historiske dokumenter og gjenstander fra skip senket under annen verdenskrig. Saken fikk mye mediadekning og kunne satt sporten i dårlig lys, men heldigvis lå fokuset på selve saken og de involverte og ikke på vrakdykkere og sporten generelt. Det er bare et fåtall av vrakdykkere som er ute etter verdigjenstander og trofeer som har verdi for andre enn dykkeren selv, de aller fleste nøyer seg med fantastiske undervannsbilder, en storslått naturopplevelse og kanskje en ubetydelig suvinir som minne fra vraket og akkurat det spesielle dykket. Vrakdykkere sier ganske så enkelt at et vrak går aldri tom for ting å hente opp. Neivel, men det nå engang slik at skip og last som ikke er eldre enn 100 år fremdeles tilhører eier, arving, og/eller forsikringsselskap, og skip og last som er eldre enn 100 år tilhører det eneste trollet som fremdeles vandrer skog og mark og plager folk og fe i vår tid, staten. Så det må nok utvises en hel del skjønn før de tar med seg noe opp til overflaten. Nå står det imidlertidig også skrevet at «departementet kan skjønnsmessig fastsette en finnerlønn» så skulle du være så heldig og finne en 200 år gammel hittil ukjent skonnert fyllt til randen med jordiske verdier vil du ikke gå slukøret og blakk fra stedet, mens staten rasker til seg alt av verdier. Du vil få din «skjønnsmessige belønning» forhåpentligvis ikke i himmelen, men litt før. Skulle du mot formodning finne et skip du mistenker er over 100 år gammelt og som allerede ikke er oppdaget (tenk for en fantastisk opplevelse!), er du med det pliktig til å melde fra til myndighetene i form av politi eller eventuelt til det forvaltende museet i området funnet ble gjort. Det siste vil anbefales da politiet igjen må melde fra til nettopp de, og oppstandelsen et hittil ukjent skip vil lage på et museum, vil nok bli litt mere tilfredsstillende for deg som finner, en en tørr politibetjent som skriver ned navnet ditt og sender deg på dør. Uendelige muligheter Det er utrolig mange steder langs kysten i Norge det er meget bra forhold for vrakdykking så her er det ingen unnskyldning for å ligge på latsiden hvis interressen er tilstede. Vil du bruke ferien til vrakhopping i norge kan vi love deg at du ikke har lagt opp på langt nær nok tid, da man nok trenger en hel livstid for å gå over alle de vrakene som ligger rundt om kring langs kysten. Hvilket suppliment er vel ikke dette også til en normal ferie innenlands. Det du bør tenke på som en hardt arbeidene ferierende er hvor i landet det er ønskelig og bruke opp fritiden din. Har du slekt i Kristiansand er mulighetene der store, liker du deg bedre nord i landet er det nok å velge mellom også her. Norge har hatt kysttrafikk så lenge vi har historiske nedtegnelser og skip har møtt sin skjebne her lenge før Sturla Sturlasson nedtegnet sagaene om vårt store lille kongerike langsved havet. Nå er det ikke bare vrakene som kan være av interresse for vrakdykkere, selv om det er det man legger turene opp imot. Mangfoldet av havets skapninger som søker tilflukt ved og i slike vrak er ofte stor og opplevelsen må vel sies å være tilnærmelsesvis perfekt når man svømmer med en stim med flere hundre sild som blinkende tilskuere overalt rundt seg, mens man stille flyter nærmere og nærmere et vrak man aldri før har undersøkt. Nå har det norske kystfolket også alltid kastet, mistet og tapt andre ting i sjøen, så mulighetene for at andre ting enn båter kan dukke opp på turende undervanns er om ikke store ihvertfall tilstede. Det er f.eks en gammel WolksWagen med lasteplan på ca 20 meters dyp i ytre oslofjord. Historien er på lokale tunger at noen fiskere tok med bilen på isen en vinterdag de skulle isfiske. Vel, resten sier seg vel av seg selv vil jeg tro. Det er nok rarere ting enn en bil eller to på bunnen langs norskekysten tenker jeg. Den som dykker får se. Asbjørn Laukholm Haugen