Artikkel

SunSeeker - engelsk suksess med god hjelp fra norske produsenter

 

Dag Sørlie

 

23.10.2000

 

Bruktbåt

Tidlig på 70-tallet begynte Poole Powerboats, det selskapet som senere ble til Sunseeker, å selge skandinaviske båter i England - med Coronet, Windy og Draco som aktuelle båtmodeller på programmet. Selv om det i begynnelsen var i beskjedent omfang, hvor det ble solgt 88 båter første året, kunne man raskt måle hvordan virksomheten vokste som følge av det faktum at de på kort tid ble den største Volvo Penta forhandleren i England.

Å selge båter med høy kvalitet var på den tiden like viktig som det alltid har vært for Sunseeker. Men å importere båter som ble produsert av andre betydde at en vital faktor manglet - nemlig evnen til å kontrollere sin egen skjebne. Det var ganske enkelt ingen kvalifiserte båtbyggere som kunne produsere fritidsbåter av plast i England på den tiden, men selskapet gjorde seg noen verdifulle erfaringer om hvor viktig det var å satse på kvalitet, verdien av omtanke og service - og resultatet av internasjonal markedsføring. La oss imidlertid ta et tilbakeblikk for å fornemme hvordan plastbåtindu-strien etter hvert grep om seg.

Her i landet var vi kjent for våre båtbyggertradisjoner. Langs kysten var det et utall verft, som for det meste bygde fiskebåter og handelsfartøyer. Lenge før forrige århundreskifte ble nok allikevel grunnlaget for dagens fritidsbåtliv lagt, og lystbåten, som allemannseie, kom etter hvert. I forrige utgave av Båtbørsen tok vi for oss Borge Bringsverds BB 11, som ble en favorittbåt hos seilerne i disse årene straks før plastbåtene ble en realitet. Den første turseileren kom: Folkebåten. Av tre - og den var selvfølgelig klinkbygget. Det tok ikke lang tid før den kom i plastversjon, og en ny epoke startet

Mange båtbyggere byttet etter hvert tre med plast. Båtene deres var de samme, i allfall den første tiden. Men så ble de ikke bygd lenger. De ble støpt! Det gledelige var at det store flertall av norske båtbyggere klarte å bringe med seg det beste i håndverket sitt fra trebåtbyggingen over i plastalderen. Og etter hvert som folk fikk bedre råd, var det flere bedrifter som startet med serieproduksjon - og norske fritidsbåter ble med hjelp av Norges Eksportråd distribuert til utlandet.

Plastbåter ble produsert i store opplag. Ofte var det båter med mangelfull armering og helt uten oppdriftsmidler. Men båtbransjen tok de nye utfordringene på alvor, og kvalitetsstemplet og Veritas-godkjenning ble etter hvert en selvfølge for de seriøse aktørene i markedet. Det ble ganske tidlig i denne epoken gitt uttrykk for at nå var det vedlikeholdsfrie båter i handelen. Endelig skulle det være nok med en omgang med vaske- og polermidler for å holde båten i orden. Bransjen har helt til ganske nylig slitt med dette. Også plastbåten trenger regelmessig stell og tilsyn!

I denne tiden kom det mange useriøse produsenter på banen, som så sine muligheter for rask profitt. Og det førte til at en rekke båter, som var direkte farlige, ble omsatt med stort hell. Takket være bransjen selv ble det ryddet opp ganske kraftig, og det ble lagt til rette for bedre produksjonsmetoder og nye konstruksjoner som var enda mer publikumsvennlig enn tidligere. Eksport var og ble stikkordet for den mest fartsfylte delen av fritidsbåtbransjen. Sverige, Danmark og Finland ble etter hvert store avtagere av norskproduserte fritidsbåter. Deretter siktet bransjen seg inn på større markeder, og ble fort sårbare da de fikk forhandlere i land som eksempelvis Tyskland som kunne kjøpe opp hele produksjonen fra en og samme produsent. Dette førte til reguleringer som betydde at produksjonen ble delt mellom så mange forhandlere som mulig, for ikke å risikere for mye om en slik stor forhandler gikk over ende. For det skjedde også!

Som nevnt innledningsvis, importerte Poole Powerboats båter fra noen av de beste produsentene på den tiden, samtidig som de bygget sine egne båter. Forbedringer på egne modeller skjedde gradvis som de fant gode ideer i markedet. De første båtene illustrerte hvordan selskapet nyttet fordelen av nye materialer og teknologi - og det ble Sportsman 17, Dayboat 17 og Hostess 17 som alle var åpne, hurtiggående speedbåter med V-formet skrog. Poole Powerboats deltok for første gang i 1972 på London Boat Show, en utstilling som ikke er helt ukjent for Båtbørsens lesere - for ikke å si deltakere på våre årlige turer til denne utstillingen som på mange måter er trendsettende for bransjen. På utstillingen i 1972 deltok de med et utvalg båter som omfattet en ny 23-foter. Her førte et publikumstips til at en bred solseng så dagens lys, noe ingen før kunne tenke seg mulig i England. Dette ble et tidlig eksempel på at Sunseeker gjør hva kundene vil for å tilpasse kundenes ønsker.

Med denne og senere suksesseer, og med en verdifull erfaring rikere - fikk 70-tallets Poole Power-boats en enestående posisjon og kunne møte kravene fra et hurtigvoksende daycruiser marked i England. To nye modeller bygget gapet mellom familiebåtene og sportsbåtene; en glinsende Sport 23 med en liten lugar med to køyer og en trendsettende Daycab 23. Sistnevnte var en smart, trailbar , daycruiser med dyp v-bunn, utstyrt med bysse og toalett, en håndlaget badeplatform i massiv teak og med en teak- og skinninnredning som vakte stor oppmerksomhet. Kombinert med en solid motorinstallasjon og gode manøvreringsegenskaper kunne Daycab 23 cruise i 36 knop - og var den første båten som bar Sunseeker-navnet.

Ved at Daycab 23 ble brukt av Volvo som testbåt, ble grunnlaget for et langvarig samarbeid etablert. Og på slutten av 70-tallet oppnådde Sunseeker svært gode salgsresultater både i England og i Nord-Europa - men ble ikke ansett som fine nok for det snobbete markedet i Middelhavet. Her ble det fremdeles bare solgt et utrolig antall av Skandinaviske og Italienske båter. Foruten et åpenbart salgs-potensiale, så selskapet verdien av oversjøiske markeder - og mulighetene som bød seg til å engasjere seg sterkere i fritidsbåt-industrien. Eventyret ble til virkelighet, og i dag er Sunseeker en av de største markedsledere i bransjen.

Når første båt kom til Norge skal være usagt. Men allerede i 1983 fikk Hans Jørgen Nilsen i Drammen agenturet for Norge. I 1985 ble det en permanent utstillingshall og kontorer i Svelvik, og med gode tider var Nilsen en aktør i vårt hjemlige marked som det stod respekt av. Sunseeker-navnet ble etter hvert et velkjent produktnavn, og stadig flere båter ble importert til Norge. Etter 10 år overlot Nilsen agenturet til Mikkel Schram som har drevet virksomheten frem til slutten av 1999, hvor Oslo Båtsenter og Turid Gotteberg har overtatt som eiere av Sunseeker Norge AS.

-Vår visjon er å tilby hele bredden av Sunseeker'9s program, forteller Turid Gotteberg, som også er opptatt av båtgleden og som selv er ''båtmann'' på sin hals. -Vi vil konsentrere oss om å finne frem til den riktige båttypen for den enkelte kunde, - og i et nært samarbeid med Sunseeker Tyskland har vi en fin mulighet for å vise frem de båtene vi selv ikke har i utstilling - på båtmessene som arrangeres på kontinentet. Vi satser på full servicevirksomhet fra vårt kontor, og håper publikum finner veien til vår permanente utstilling her i Oslo Båtsenter, avslutter hun.