Artikkel

Saga 24 - snekkeseileren fra Selje

 

Dag Sørlie

 

23.10.2000

 

Bruktbåt

Selje Bruk AS som startet produksjonen av SAGA-båtene, var raskt ute med mast og seil da oljekrisen gjorde sitt inntog tidlig på midten av 70-årene. "Saga 27" ble lansert som motorseiler, men ble vel ikke annet enn en trivelig motorsnekke med støtteseil. Den nye "Saga 24" lånte mye av sine forgjengere når man ser båten over vannlinjen. Men undervannskroget er konstruert med sikte på seiling så vel som vanlig snekkebruk.

For å sikre at båten ble noe mer enn en vanlig snekke med påmontert mast og rigg, engasjerte Selje Bruk AS sivilingeniør Eivin Amble til å tegne og beregne skrog og kjøl. Noen seilbåt ble det naturligvis ikke likevel, men man kunne nok med en viss rett ha kalt båten ''motorseiler''. I stedet valgte man å lansere Saga 24 som snekkeseiler. Dermed ble et nytt begrep lansert. Vi synes det både er dekkende og hensiktsmessig, skrev redaktør Henrik Nissen-Lie i Seilas som var en av de første til å teste båten da den var helt ny på markedet.

Saga-båtene hører utvilsomt med til de kvalitativt beste norske lystbåtene. De er kostbare, men skikkelig bygget og ser dessuten trivelige ut. Saga 24 føyer seg pent til den generelle karakteristikken. Det er en romslig snekke med god plassutnyttelse både i kabinen og i den store brede cockpiten, som alt etter værforholdene, kan være lukket eller åpen. Motoren er plassert dypt i båten slik at man får en helt slett cockpitdørk over. Men det som er nytt og som gjør Saga 24 til et virkelig interessant bekjentskap, er naturligvis kombinasjonen av en tradisjonell motorsnekke og en brukbar turseiler. Og det har faktisk langt på vei lyktes å få til en brukbar kombinasjon. Båten seiler like godt som mang en motorseiler, den er uvanlig retningsstabil og går godt i sjøen. Dessverre ødelegges mye av det positive inntrykket av mange små detaljer som absolutt burde ha vært luket bort på prototypen. En båt som selges til førstegangskjøpere og til folk som vil nærme seg seilingens mange gleder og fortrinn, må være enkel og ''idiotsikker''. Det var ikke Saga 24 den dagen båten ble lansert, men det kostet neppe mye ekstra å gjøre den til en slik båt.

50/50 løsning

La oss se litt på skroget først. I motsetning til en vanlig motorsnekke har Saga 24 en relativt dyp, langtrukket kjøl. 600 kg ballast, motor og vanntank plassert dypt nede gir en brukbar stivhet under seil. Den store bredden. 2,64 meter og mer enn en tredjedel av lengden, gir et meget stort volum for en 24 fots båt.. Plassen er fornuftig utnyttet etter et 50/50 forhold mellom cockpit og kabin. I cockpiten er det fører og navigatør-seter under en hardtop som kan dekkes til med kalesje. I akterkant av setene er det et stort åpent rom som ifølge fabrikkens brosjyrer er beregnet for campingstoler eller senger. Et smart bord i akterkant av cockpiten tjener også som luke for et stort stuverom i båtens akterparti. Kabinen forut har låsbar dør til cockpit. Rett innenfor døren er det et klesskap på babord side og et lite, men brukbart toalettrom med pumpedo og vaskeservant på styrbord side. Resten av kabinen er innredet med salongbenker rundt et bord festet til mastestøtten. Bordet tjener i nedfelt stilling som underlag for en bred ''familiekøye''. Det er god plass for to voksne til å sove om bord, og med litt velvilje for to voksne og to små barn. For øvrig kan man lett rigge til et par køyeplasser i cockpiten, men det må en altså gjøre på egen bekostning.

Mye stuveplass

Det er brukbart med stuveplass både i cockpiten og inne i kabinen under køyene, i forpiggen og i sidene og dørken i cockpiten. Dessuten har man hyller langs begge skutesidene i kabinen. Pentry er plassert ute i cockpiten. Riktignok betinger bruk av kokeapparatet at navigatørstolen slås ned, men når navigatøren og byssesjefen er en og samme person, går nok dette bra. Under kokeapparatet er det fine, luftige nettinghyller til å trekke ut samt skapplass i akterkant. På styrbord side, under førersetet, er det plass til et lite, elektrisk kjøleskap. Plasseringen av det er ikke helt god om man akter å bruke det under bidevindseilas med styrbord halser. Men den feilen finner man i svært mange seilbåter også, dessverre.

Gode sjøben

Sikten fra førerplassen er god og man har tilstrekkelig plass til bena. De få instrumentene er lette å følge med på. Navigatøren har brukbar plass til sjøkartet foran seg. Dekksplassen er naturligvis begrenset i og med at hele aktre halvdel av båten opptas av den store, åpne cockpiten og hytteoverbygget forut opptar mesteparten av bredden helt frem til forpiggen. Det er imidlertid håndrekker på hyttetaket, og man kan uten for mye balansekunst gå fra cockpiten frem på fordekket. I motsatt fall har man en mulighet for å komme ut gjennom forluken i kabinen. Vanskeligere er det når man skal opp

på hyttetaket for å sette eller berge seil. I litt sjø blir bevegelsene ganske voldsomme så høyt over havet, og man skal ha solide sjøben for å bli om bord. Og her er vi inne på de mindre heldige sider av båten. Selv om skroget er laget for seiling, er det mye som tyder på at man for resten av båten rent har glemt at snekka skal brukes under seil. Mast og rigg er helt på topp. Seilene er også fine. Men det er en feilvurdering å tro at lite øvede seilerfamilier skal kunne greie å stramme fokkefallet uten noen form for winch eller blokk-haling. I havn går det nok alltids, men ikke når båten hiver seg i sjøen og man helst skulle ha et par ekstra hender bare for å holde seg om bord.

Seiler seg selv

For å styre båten under seil må man koble fra rattstyringen og montere en rorkult. Det er litt komplisert, men virker bra. Man kan også godt klare styringen uten å koble fra rattet, for båten er usedvanlig retningsstabil og krever lite rorbruk bortsett fra under slør og lens i stor sjø. Det er imidlertid langt fra enkelt å stå bak i cockpiten og styre. Man ser dårlig når det spruter på rutene og det er så stort og åpent i cockpiten at man har lett for å havne nede i le. Vi fant det best å sitte oppe på cockpitarmen, sier Henrik Nissen-Lie i sin omtale etter prøveturen, og han la til: Det ga god føling med sjøene og fint overblikk, men man kunne ha ønsket seg en rorpinneforlenger, for stillingen nødvendiggjør styring med foten. For motor går Saga 24 som snekker flest. Litt for mye motorstøy var det nok på de første båtene, men dette ble det raskt rettet på.

Økonomisk i drift

Fort går det ikke for motor. 6 knop. Men man skal da heller ikke kjøpe snekke for å komme fort frem. Til gjengjeld kan man glede seg over billige sjømil med motor. Med økonomifart kan man bruke ned i 3 liter pr. time. Med 250 liter diesel i tankene har man bunkers for en vanlig sommer. Og om man skal ha virkelig glede av båten og lar seilene stå for fremdriften så snart det er en lufting, vil man vel neppe oppdrive å fylle tankene mer enn en gang i året. Når man først har fått seilene trimmet er Saga 24 en fornøyelse å være i. Kanskje fordi vi hadde liten tro på båtens seilegenskaper på forhånd. Den overrasker faktisk under seil. Å gå for stag er ingen sak. Høyden er naturligvis ikke som en Soling, men båten krysser bra, og det er ingen grunn til å starte motoren om man får litt motvind. Best går det selvfølgelig med litt slakk i skjøtene. Båten krenger en del, men det føles mer enn det er i virkeligheten, jo mer dess høyere man befinner seg om bord. 16 kvm. Seil på en nesten 3 tonn tung båt kan jo ikke kalles overrigget, og vi tror det skal mer enn en kraftig solgangsbris til før man behøver å redusere duk. Som ekstrautstyr kan man få en genuafokk, og det skulle heller ikke være noen umulighet å utstyre båten med en spinnaker. Testteamets konklusjon Saga 24 var på mange måter en hyggelig overraskelse. Det er en trivelig familiebåt med god plass og fornuftig innredning. Helhetsinntrykket ødelegges imidlertid av en del detaljer som burde ha vært oppdaget og forbedret før båten kom på markedet. Så vel plastarbeidene som treinnredningen er av høy standard og Saga 24 har utvilsomt ''sales appeal''. Men for nær 100.000 kroner bør man også kunne kreve noe mer enn vanlig standard for en båt i den størrelsen.

Bruktbåtens fortrinn

Som bruktbåt kan man være rimelig sikker på at alle ''barnesykdommer'' og mangler er rettet på, og det er ikke helt uvanlig at en bruktbåtkjøper opplever at han får med en utstyrspakke som langt på vei koster det samme som den første eieren ga for båten alene. Saga 24 ble etter de opplysninger vi har innhentet fra Saga Trading AS (etterkommerne etter Selje Bruk AS) ble båten bygget i perioden 1975 til 1982. Det ble til sammen bygget noe over 200 båter av denne typen, som nettopp fordi den var spesielt økonomisk i drift. Båten var en brukbar seiler ved siden av å være en ganske vanlig snekke. Særlig på det tidspunktet båten ble lansert var det om å gjøre å ''spare'' på drivstoffet, og den kombinasjonen Saga 24 bød på appellerte til mange som kjøpte ny båt den gang. Selv om nærmere halvparten av de båtene som ble bygget havnet på eksportmar-kedet, er det fortsatt en del båter igjen her hjemme. Og bruktbåtprisen varierer sterkt. Båten ble levert ny for litt under 100.000 kroner i 1975. Kjøper du en Saga 24 i dag som er velholdt og godt utstyrt, skal du ikke være forbauset over om prislappen ligger på 150-160.000 kroner.

Spesifikasjoner på Saga 24

Lengde	7,25 m
Bredde	2,64 m
Vekt	2,8 tonn
Dybde	0,9 m
Største høyde	3,03 m
Høyde kabin	1,89 m
Høyde cockpit	1,76 m
Seilareal	16 kvm
Storseil	8,8 kvm
Fokk	7,2 kvm
Genua (ekstra)	10,6 kvm
Motor	Buch 20 HK diesel eller Volvo Penta MD 3 36 HK etter valg

 

Pris som ny

Ferdig båt med Buch motor	kr. 98.800,-
Ferdig båt med VP MD2	kr. 96.500,-
Ferdig båt med VP MD3	kr. 102.100,-

 

 

Prisene inkluderte dregg med tau, 4 fendere, båtshake, flagg, kompass (Silva K69), og to fangliner, levert forhandler.