Artikkel

Tungenes fyr - - museum, galleri, kafe og småbåthavn

 

Knut Baar Kristoffersern og Dag Sørlie

 

28.01.2004

 

Fyrene

Tungenes fyrstasjon startet som et talglys I et loftvindu. Etter 150 års drift som fyrstasjon er stedet blitt en idyllisk kystperle som med museumsdrift, kunstgalleri og naturopplevelser lokker mange til seg både land- og sjøverts. Les mer om skribentene

Talglys i loftsvinduet

Ønsket om et fyrlys ved Tungeneset meldte seg etter en kraftig vekst i sildefisket i de første tiåra av 1800-tallet.

For at silda skulle bli fraktet helt inn til Stavanger, også i de mørkeste vintermånedene, var det ikke nok med lyset fra Kvitsøy fyr. Det var også behov for et lys som markerte Jærens nordspiss. Byborgerne i Stavanger, som levde av fiskehandelen, mente havnevesenet måtte ta ansvaret for en forsvarlig innseiling til byen. Stavanger havnekommisjon tok kontakt med Eivind Tunge fra Randaberg, og ba han sette et lys i loftsvinduet i sitt nye våningshus på Tungenes. Eivind tok oppfordringen, og lot sin 20 år gamle sønn Tore ha ansvaret for "fyret". I 1828 ble altså Tore Tunge fyrvokter på Tungenes. Belysningen var ikke mer avansert enn noen talglys som brente i loftsvinduet i januar og februar måned. Etter noen sesongers drift ble talglysene byttet ut med en tranlampe, og fra 1835 ble brennetida på fyret utvidet med en måned. Stavanger havnekommisjon ytrer i 1837 ønske om at staten skulle overta driften på Tungenes fyr. Søknad ble avslått med den begrunnelse at fyret primært var til nytte for Stavanger by, og dersom Staten tok over ansvaret for slike lokale fyr, ville det for fremtiden komme mange slike krav fra andre byer og handelssteder. Antagelig var søknaden vedrørende Tungenes noen få år for tidlig ute, for da Fyrdirektoratet ble etablert i 1841 satte Staten i gang en offensiv for opprustning og utbygging av fyr- og merkeforholdene langs hele norskekysten.

Flere folk, fartøy og fyr

På midten av det nittende århundre økte befolkningsmengden i Stavanger enormt. Mens det i 1845 var 6600 innbyggere var tallet steget til 16 600 femten år senere. Minst like voldsomt økte skipstrafikken i området, og det ble på ny krevd bedre navigasjonshjelpemidler i innseilingen til Stavanger. Feistein fyrstasjon stod ferdig i 1859 og Flatholmen fyrstasjon fulgte i 1862. Samme år ble det nye fyret på Tungenes tent. Stasjonen ble oppført noen hundre meter fra det gamle "lysloftet", og Tore Tunge fikk flytte med, å være fyrvokter på en skikkelig fyrstasjon frem til han døde i 1867. Tungenes fyrstasjon fikk en 5. ordens linse og hadde brennetid fra 15. juli til 15.mai. fra 1907 ble brennetiden utvidet til hele året. Stasjonen ble modernisert tidlig på 1930-tallet. Da ble det installert strøm fra det lokale strømnettet, og i tillegg til en ny og større linse, ble det montert tåkelur på Tungenes. Helt fra opprettelsen av fyrstasjonen i 1862 og til den ble nedlagt i 1984 var Tungenes fyr en familiestasjon. Det vil si at fyrmesteren bodde på fyrstasjonen med sin familie. I instruksen fra Fyrdirektøren var "fyrvokten med sin husstand" ansvarlig for fyrets røkt, uten at husstanden fikk nevneverdig kompensasjon for dette arbeidet.

Fyret blir museum

Da fyrstasjonen på Tungenes ble nedlagt, satte Kysterket opp en automatisert lykt på skjæret Bragen nordvest for Tungeneset. Fyrstasjonens tid som navigasjonshjelpemiddel var nå over, men Tungenes fyr har etter nedleggelsen fått nye og spennende roller. En ny giv startet på Tungenes i 1992 da fyrstasjonen ble avhendet fra Kystverket til Randaberg kommune. Kommunen er kjent for sin satsning innen kystkultur, og har gjort den gamle fyrstasjonen om til et attraktivt besøksmål for både lokalbefolkning og tilreisende. Fyret som er en integrert del av den gamle fyrvokterboligen er gjort om til et fyrmuseum. Her er interiør og eksteriør forsøkt tilbakeført til 1930-tallet. Med en guidet omvisning får man, foruten en autentisk innlevelse i livet på stasjonen, høre mye om fyrvesenets utvikling generelt og Tungenes fyrstasjon spesielt.

Kunstgalleri

I tillegg til fyrmuseet driver Randaberg kommune kunstgalleri på Tungenes. Sommeren 2003 ble en av landets fremste malerkunstnere presentert; Ørnulf Oppdahl med utstillingen "Vått i vått". På stasjonsområdet serveres kaffe og kaker i helgene, og hele Tungeneset fremstår som et idyllisk utfluktssted. Et steinkast fra selve fyrstasjonen ligger Tungenes småbåthavn, en flott skjermet molo med plass for besøkende båter. Her er restaurerte gamle naust, og den maritime atmosfæren blir komplett med et besøk i båtmuseet som ligger mellom havnen og fyret.

Sørreimesamlingen

I overetasjen i Betjentboligen har Sørreimesamlingen fått fast plass. Den storslåtte samlingen består av malerier av Oskar Sørreime, en av de fremste nålevende malerne på Jæren. Den er spesielt interessant fordi den både innholdsmessig og tidsmessig spenner over hans ulike periode som kunstner. Samlingen er gitt som gave til Randaberg kommune av kunstneren og hans kone Idun. Det er utarbeidet en egen katalog, som selges i kafeen.

Sjøbruksmuseet

Sjøbruksmuseet ble åpnet i 1990 og viser hvilken betydning fisket og strendene hadde for beboerne langs denne delen av kysten. Særlig sildefisket og hummerfisket var viktig som inntektskilde til gardsdrifta. Fisk var i tillegg en viktig matressurs. Dessuten hentet bøndene tang og tare til bruk som gjødsel, og de fant vrakrester som ble brukt til byggemateriale. Sjøbruksmuseet ligger i Tungevågen, bare noen minutters gange fra Tungenes Fyr. Også i dag er Tungevågen intakt som et lite havnemiljø med naust og brygger. Slik danner stedet en fin og autentisk ramme rundt museet. Selve utstillingen domineres av museets båtsamling: en åttring fra 1830-40-åra, en seksæring fra slutten av 1800-tallet, en 27 fots motorbåt fra mellomkrigstida og en vanlig færing. Dessuten finner vi her en av Norges største samlinger av restaurerte båtmotorer fra første verdenskrig og fram til rundt 1950. Endelig består utstillingen av en god del sjøbruksutstyr fra tidligere tider, og som gir et godt tverrsnitt av hverdag og arbeidsliv for dem som hadde sjøen som arbeidssted. Sjøbruksmuseet har et sterkt lokalt preg, men er også opprettet som et regionalt museumssamarbeid mellom Randaberg og Jærmuseet.

Fyrmuseet

For å vise ettertiden hvilken betydning fyrene har hatt langs våre kyster, er det opprettet en utstilling på Tungenes Fyr som viser den lange utviklingen "Fra bål til satelitt". Dette er en utstilling om hvordan samfunn og privatpersoner gjorde det mulig å ferdes trygt langs leia i mørke og uvær. Vi følger utviklingen av seilingsmerkene langs kysten fra nordmenn begynte å ferdes sjøveien for 12.000 år siden og fram til i dag. Først kom dagmerkene, menneskebygte seilingsmerker, i form av gravrøyser i bronsealderen og siden varder, fra vikingetid og framover. Vi følger utviklingen med mer avanserte varder, steinkrosser og sjømerker av tre eller jern. For rundt 300 år siden ble grunnene markerte med staker og stenger, og på 1800-tallet kom flytende merker. Utstillingen viser også utviklingen av fyrene, som er kjent helt fra oldtidens Hellas og Egypt. Norges første egentlige fyr kom på Lindesnes i 1655 der talglys var lyskilden. Siden var også tranlamper og kullgryter benyttet. Gasslamper ble avløst av elektrisitet, og i vår tid benyttes elektroniske signal fra verdensrommet. For å forsterke lyset ble optiske virkemidler benyttet i form av reflekterende messingplater, speil og glasslinser i forskjellige størrelser. Ovennevnte tåkelur, en nautofon, er restaurert og er en spesielle attraksjon i fyrmuseet.

Kulturminner

Tungenes, eller "Neset", som var et vanlig navn på området, omfatter hele den nordlige pynten av Jæren. Hele dette området er rikt på kulturminner, som strekker seg over et tidsrom fra eldre steinalder og til siste verdenskrig. En tur langs strendene fra Viste og ut til Tungenes vil avdekke sju tusen års historie - fra steinalderboplassen Svarthola, via noen tusen år yngre gravrøyser og bautasteiner, vel hundre år gamle steinnaust og steingarder og til bunkerser og kanonstillinger fra siste krig. Ved mange av disse kulturminnene vil en finne opplysningsskilt. Ute ved Tungenes Fyr finnes også bevarte kulturminner. I Tungevågen, hvor det til ut på 1900-tallet lå et klyngetun, er det restaurert et steinnaust som den eneste gjenværende bygning fra den tid. Like ved fyret står restene av en kanonstilling fra siste krig. Ellers er en del eldre steingjerder blitt restaurert.

Båtfolket er interessert

Det viser seg at båtfolket viser interesse for fyrene, og det er ikke få henvendelser vi har fått etter at vi lanserte serien om fyrene langs kysten vår. Mange er rent sagt indignerte over avbemanningen som nå pågår, og som på sikt fører til at de fleste fyrene her til lands vil være automatisert. Det hevdes med stor pålitelighet at nettopp fritidsskipperne blir skadelidende, fordi den personlige kontakten som mange har med fyrbetjeningen - særlig vår værgudene viser seg fra sine negative sider, også kommer til å opphøre. Det har kanskje ikke vært så mye PR og blest om den assistansen som fyrvokterne gjennom årene har bistått båtfolket med, men den har vært verdifull - og som det nå hevdes vil den bli dypt savnet.