Artikkel

Viksund 660 snekke - suksess på 22 fot

 

Dag Sørlie

 

23.10.2000

 

Bruktbåt

Da Viksund i 1977 presenterte en ny 22 fots snekke, kom det som en hyggelig overraskelse på de fleste! Viksund var nemlig først og fremst kjent som produsent av sjark- og yrkesbåter frem for noen, men ville nå åpenbart satse på fritidsbåter i store serier. En ny produksjonshall på 4500 kvadratmeter med 12 meters takhøyde ble tatt i bruk på ettersommeren det året, med to 16 tonns traverskraner og flere sprøytebokser for sprøytestøping av polyesterskrogene. For å fylle kapasiteten måtte bedriften ha en volumselger, og satsningen på den 22 fot store snekka skulle vise seg å bli ubetinget vellykket.

Viksund Båt AS var en velkjent produksjonsbedrift med lange tradisjoner. Fritidsbåter og fiskebåter fra Viksund hadde vært bygd over samme skrog i årevis - og huskonstruktøren Arne Haug, som på daværende tidspunkt var FAO-ekspert i Roma med havfiske som spesialitet, ble satt på oppgaven for å konstruere snekka.

Det hører med til historien, at folk flest allerede fra slutten av 60-årene hadde fått øynene opp for båtlivet. Flere produsenter satset på snekka, som i likhet med Folkevogna var en "bankers". Nidelv, Saga og flere andre var på mange måter banebrytere, og bransjen gikk interessante tider i møte. Og interessen for båtlivet ble vakt, ikke minst gjennom "Sjøen for alle", som arrangerte landets første båtutstilling på Frognerstranda i Oslo så tidlig som i 1956.

Det var viktig for Viksund å få frem en konkurransedyktig snekke, som kunne være med å måle krefter med de som allerede solgte godt, både her hjemme - for ikke å snakke om eksporten. Med hjelp fra Norsk Eksportråd fikk bransjen på denne tiden et godt feste på utenlandske markeder - til tider så godt at det var periodevis vanskelig å skaffe nok båter på hjemmemarkedet. Konstruktøren Arne Haug fikk derfor en stor utfordring.

Oppgaven ble løst på en fremragende måte, og det var vanskelig å finne noen likhetstrekk med de større båtene. Undervannsskroget på 660'en ble nærmest halvplanende - med en svær bæreflate akter. Propell og ror ble trukket fremover for å unngå å bygge opp noen form for fast trimplan.

Båten ble utprøvd i skjærgården utenfor Bergen av Seilas, som har gitt Båtbørsen sin tillatelse til å gjengi noen av inntrykkene som test-teamet hadde med prototypen, som var utstyrt med en Volvo Penta MD 11C på 23 hester. Hastigheten ble logget til 8,6 knop. Standardinstallasjonen var imidlertid en Yanmar 12-hester, som ble en rimeligere versjon - med et fartspotensial på omkring 7 knop. Med den store bæreflaten akter var konstruktøren av den oppfatning at toppfarten kunne økes til 10 knop ved å installere en 35 hesters motor. Dette stemte bra, men av prismessige årsaker, ble det forholdsvis få båter produsert med det største motoralternativet.

Gode sjøegenskaper

Test-teamet fra Seilas ga båten god attest etter at båten ble prøvd til gangs, i full storm utenfor Bergen. Den flate bunnen ga lite rulling, og ble oppfattet som en robust båt. Båten er også en kvart meter bredere enn andre snekker med samme lengde, og det - sammen med det flate akterskipet, bidrar til bedre stabilitet og mindre krenging.

På minussiden ble det påpekt at båten er relativt butt i begge ender og skjærer ikke så godt gjennom sjøene som mange andre. Særlig merkes det i stor medsjø der det blir så som så med retningsstabiliteten. Et øyeblikks uoppmerksomhet er nok til å føre båten helt ut av kurs.

Ingen annen 22 fots snekke har så stort innvendig volum som Viksund 660. Riktignok avsluttes hyttetaket ganske langt forut, og gir rikelig med uteplass, men et tett og fint kapell går helt akterut med full ståhøyde. Viksund 660 er en ærlig båt. Den er romslig, men uten noe jåleri. Mange vil si den er spartansk, men alt man virkelig trenger er på plass. Her er skikkelige køyer i full lengde til 4 voksne, og det er spiseplass til 6 rundt det store bordet akterut. Forpiggen kan skilles ut ved hjelp av et sjalusi med glidelås, og når man går fra båten kan det låses med hengelås. Byssa er enkel men funksjonell, og består av et dobbelt spritbluss, oppvaskkum og en vannpumpe som knyttes til en løs vanntank. I havn er det relativt godt med flater hvor kokken kan sette fra seg mat, kopper og kar. Luksusinnretninger som kjøleskap eller lignende er det ikke en gang gjort plass for. Et enkelt tørrklosett er ikke standard, men kan fås mot tillegg i prisen.

 

Knapt med stuveplass

Stuveplass er det ingen overflod av, men det kan det heller ikke bli med en så åpen planløsning. Under køyene i forpiggen er eneste skikkelige stuveplass som kan egne seg til klær. Eget klesskap fins ikke og skapene for mat, kopper og kar i bysse-seksjonen er også i minste laget. Helt akter fins også stuverom, men her vil det være naturlig å oppbevare dregg, tauverk, fendere og annet nødvendig utstyr. Under benkene i cocpiten kan en selvsagt plassere en del, men i sjøen vil det gli utover dørken - for putene i setet er lagt oppå et rammeverk som er åpent under. Løsningen er valgt på grunn av fiskeentusiastene som ved å fjerne putene kan stå og fiske helt inntil skutesida. For å holde prisen nede (eller fortjenesten oppe) er det ikke kostet på innvendig isolering eller trekking av skroget og overbygget. I stedet brukes spettet toppcoat. Elektriske ledninger, styring og motorkontroll har man ikke en gang gjort forsøk på å skjule. Det gir riktignok enkel adkomst for reparasjoner og kontroll, men mange kjøpere vil nok reagere negativt på det. Verken i dekk eller overbygg er det sandwich-konstruksjon eller avstivninger av noe slag, men det er likevel ikke antydning til svikt. Men så er da heller ikke Viksund kjent for å operere med tynne laminater. Karene på støperiet var vant til å sause på i fiskebåtene, og det gjorde de tydeligvis også i snekka. Bruksbåt-detaljer finner en igjen utvendig også. Den kraftige fenderlisten er av samme type som ble brukt i fiskebåtene - og går rundt hele båten. Den tar av for det meste ved uvøren tillegging.

Effektiv støydemping

Motorinstallasjonen i Viksund 660 er et kapittel for seg selv. Motoren sitter omtrent midtskips med en oppbygd motorkasse med slingrekanter øverst. En positiv overraskelse var det lave støynivået. Med åpent motorlokk ble det målt henholdsvis 84 og 98 dBA ved førerplassen på tomgang og ved fullt turtall. Med motorlokket igjen sank lydtrykket til 72dBA ved tomgang, 74,5 ved 1 000 omdreininger/min., 81 dBA ved 1 600 omdreininger og 84,5 dBA ved fullt turtall (2 200 omdr/min). På grunn av stor sjø ble målingene muligens påvirket av bølgeslag, for fremme i forpiggen ble det målt helt opp til 88 dBA, og her var slagene mot skroget dominerende. I akterkant av cocpiten ble det målt 84 dBA ved toppfart, og her var det vind og sjø som dominerte.

Det betyr med andre ord at mekanisk støy fra motor og drivverk nesten er optimalt avdempet. Hele motorkassen var kledd innvendig med porolon, og langs kjølsvinet var det lagt inn flere lydfeller av samme materiale, foruten at propellakselen gikk gjennom en fint tilpasset gummimembran som effektivt tettet for lydlekkasjer.

Dieseltanken rommer 40 liter, og det er kanskje i minste laget. Det holder allikevel til 10 timers økonomikjøring - men ideelt sett burde tanken vært minst dobbelt så stor.

Tung på roret

Manøvrering med Viksund 660 byr ikke på problemer, men etter noen timer i urolig sjø blir en temmelig sliten i armene - for den er svinaktig tung på roret. Rattet er knøtt lite og sitter på skottet mot forpiggen klemt inntil skutesiden. Et større ratt plassert mer midt i båten ville gjort underverker. Ellers er styreposisjonen ypperlig. I hardtop taket er det to reale åpninger dekket med avtakbar kalesjeduk isatt spiler for å gjøre den stiv. Under testen i storm og øsende regnvær viste den seg å være potte tett, men slapp likevel litt lys gjennom. Luken er imidlertid først og fremst beregnet på sommertemperatur, og er det godt vær sitter man meget behagelig i badebukser på hartopptaket og manøvrerer båten med føttene. Utformingen er nemlig laget med henblikk på fotbetjening - og i så måte er det trolig den eneste båten i verden beregnet på fotmanøvrering.

Verftets omdømme

På vår henvendelse, svarer Rune Viksund at båten absolutt svarte til sine forventninger da den ble bygget. -Den slo umiddelbart godt an, og i perioden fra 1977 og frem til den gikk ut av produksjon i 1983 ble det bygget 1 200 båter. Det var en meget god sjøbåt - og sannsynligvis datidens største 22-foter. -Hva antar du at en godt vedlikeholdt Viksund 660 kan kjøpes for i dag? - Bruktbåtverdien på våre båter er høy, sier Rune Viksund. -Men verdien avhenger selvfølgelig av hvor godt vedlikeholdet har vært, og i noen grad av hvilken type motor som er installert. En 10 år gammel båt ligger trolig i prisklassen mellom kr. 50 000,- og 80.000,-. Vi solgte nylig en 80 modell med 33 hk Yanmar for kr. 80.000,-, en pris vi kan være godt fornøyd med. Avslutningsvis kan vi fortelle at Viksund 770 erstatter Viksund 660. Den har samme skrog - bare litt forlenget, med et litt større overbygg.

Tekniske data

Lengde o.a.	6,60 m
Bredde	2,50 m
Dypgående	0,80 m
Deplasement	1,5 tonn

 

Pris den gang båten var ny

Hobby-versjon - plastferdig	kr 28.200
Ferdig båt m/ Yanmar 12 hk	kr 59.400
Samme m/ Volvo Penta MD 11C- 23 hk	kr 66.00

 

Planskisse

En innvendige planløsningen er svært åpen, og den store bredden gir stor romvirkning. I forpiggen kan to strekke seg i 2,30 meters lengde, og benkene akterut har også full lengde. Med mellomstykket forut forvandles hele forpiggen til en gigantisk dobbeltseng. Mellomstykket kan også plasseres mellom benkene bak, og gir sitteplass til 6 rundt bordet som kan felles ned. Også tverrskips kan en strekke seg fullt ut.