Artikkel

Båtvarslingstjenesten - et effektivt tiltak mot båttyverier

 

Finn H. Mathiesen med gofd hjelp av Anita Fagersands årrapport for Båtvarslingstjenesten 2005

 

30.05.2006

 

Reportasjer

Artikkelen finnes i Båtbørsen utgave 09/2006.

Vi nordmenn har, siden landet ble befolket, vært meget avhengige av våre båter og vår skipsfart. Langt størstedelen av befolkningen bor inntil sjøen eller kun kort vei derfra og derfor har båten vært et viktig transportmiddel i alle år.

Ikke alle hadde båt, men de fleste hadde nok en ro-sjekte, pram (eller eke somdet heter i Østfold), eller annen farkost til transport og fiske til familiens behov. Båten var en viktig del av tilværelsen, ja nesten hellig flere steder. Uten den kunne man komme ille ut. Det hendte nok at en kar lånte en annens båt fordi han måtte ”over fjorden” etter noe, men båten ble alltid levert tilbake og fortøyd på samme sted. Noen steder kunne dette nesten fungere som dagens kollektivtrafikk. Men å stjele en annens båt det gjorde man bare ikke. Hva var (er) vel lettere enn å løse en fortøyningsknute og stikke avgårde med hele farkosten. Nettopp derfor ble det å stjele en båt sett på som så usselt at en ikke engang tenkte tanken. Fortsatt er båttyveri helligbrøde blandt kystbefolkningen langs hele Norges kyst og fenomenet er så og si fraværende fra Bergen og nordover. Der fungerer det som i ”gamle dager”. Men fra Stavanger – sørover langs kysten og så nordover kysten igjen til Oslofjorden der tiltar problemet. Jo lenger nord du kommer jo større blir det, kanskje med en konsentrasjon rundt ”sommerbyene” eller hytteparadisene på begge sider av fjorden. Spør du oss anser også vi dette som noe av det nedrigste form for tyveri som kan gjøres. Men på Østlandet er det etterhvert blitt en stadig større gruppe som ikke har disse ”saltvannsgenene” i kroppen og som derfor heller ikke har sperrer mot det å begå et båttyveri. Gjennom 1980 årene tiltok dette problemet kraftig. Dette gikk utover såvel den enkelte båteier som forsikringsselskapene. Noe måtte gjøres.

Historikk

På den ene siden ønsket selvfølgelig forsikringsselskapene å redusere utbetalingene sine, men de ønsket også å hjelpe kundene å få tilbake sine stjålne båter/eiendeler. De langt fleste ønsket båten tilbake fremfor betaling. Derfor startet Norges Forsikringsforbund (NFF) og Oslo Havnepoliti i 1988 et prøveprosjekt – en varslingstjeneste for stjålne fritidsbåter - etter modell fra Larmtjänst i Sverige. I 1989 ble dette et fast samarbeid. Varslingstjenesten for stjålne fritidsbåter ble i starten driftet av Falken i Kristiansand. Ordningen gikk fra Halden til Bergen og gjaldt 1. mai – 30. september. Allerede i begynnelsen av 1990 tallet ble Båtbørsen endel av Varslingstjenesten. Dette var før Internett gjorde sitt alvorlig inntog og de stjålne båtene og data rundt disse ble trykket i Båtbørsen etter varslingskjemaene fom Falken sendte ut den gang. Men vi var ikke alene i denne tjenesten. Så og si hver marina, bensinstasjon, bryggekontor, fritidshavn for å nevne noe fikk de samme opplysninger som oss og det var mange øyne som var rettet mot vannspeilet den gang. I 1998 ble samarbeidet formalisert med en skriftlig avtale mellom Norges Forsikringsforbund og Justisdepartementet. NFF overtok i 1998 varslingen fra Falken og utvidet tjenesten til å være operativ hele året og til å gjelde hele landet. Samtidig ble navnet endret til Båtvarslingstjenesten.

I januar 2000 slo Norges Forsikringsforbund og Den Norske Bankforening seg sammen under navnet Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH). Dette endret ikke Båtvarslingstjenestens organisering, oppgaver og ansvar.

Hvordan har det gått?

I løpet av de siste årene har både anmeldte tyverier og utbetalt erstatning gradvis gått nedover. Det er flere grunner til dette; innsatsen fra politiet, bedre sikring av båt og motor og effekten av Småbåtregisteret.

For fjerde år på rad har antall etterlyste fritidsbåter i Båtvarslingstjenesten gått ned. I Båtvarslingstjenesten har kun kun båter til en verdi av minimum kr. 250 000,- blitt etterlyst de siste årene. På grunn av reduksjonen i antall etterlysninger, er det fra og med 2006 besluttet å gå tilbake til den opprinnelige grense på kr. 150.000,-. Men også i skadestatistikken fra Finansnæringens Hovedorganisasjon fortsetter nedgang i antall – og utbetalt erstatning til - tyveri av og fra fritidsbåt. Endringen er dog ikke så stor fra 2004 til 2005.

FNHs Skadestatistikk 2002-2005

Tallene er i millioner kroner.

Som tabellen viser, har antall tyverier av og fra fritidsbåt sunket fra 2004 til 2005 med 2,2 prosent. Til sammenligning har utbetalt erstatning sunket med 9,1 prosent i samme tidsrom. FNH tror selv at registrering av båtene (Småbåtregisteret) har hatt effekt. Det synes som om tallene også viser at de kriminelle har unngått å stjele registrerte båter da disse er vanskeligere å omsette.

Dessverre viser tallene at erstatning innen alle typer skader innen fritidsbåtforsikring har økt fra 2004 til 2005 med 15,9 prosent. Den største økningen finner vi innen brann og havari av fritidsbåt.

Stjålne båter

I 2002 hevet Båtvarslingstjenesten minstebeløpet for etterlysning til kr. 250 000,-. På grunn av dette ble antallet varslinger redusert til 62 meldinger i 2002, 50 i 2003, 36 i 2004 og 30 i 2005. Båtvarslingstjenesten virket effektiv og det ble bsluttet å senke verdigrensen til kr. 150.000,- som opprinnelig bestemt.

I 2005 sendte vi ut kun 30 etterlysninger, og på bakgrunn av dette fant vi grunn for å se på den øvre verdigrensen på nytt. Dette ble iverksatt fra og med 1. januar 2006.

Litt fordeling.

Av de 30 etterlysningen i 2005 var 29 norske og 1 svensk. 10 prosent av etterlysningene gjaldt Skibsplast. De andre mest populære båtene var Ibiza, Yamarin, Askeladden og Marian. Ut over disse båtene er spekteret bredt når det gjelder etterlyste båter. Pr januar 2006 var 7 av etterlysningene funnet. Disse 7 båtene utgjør en verdi på til sammen 5,1 millioner kroner. Det er mye som tyder på at politiets ekstra innsats fra og med 2004 er en vesentlig årsak til reduksjon i tyverier. Fra og med 2004 samarbeider politidistriktene på begge sider av Oslofjorden meget effektivt og nødvendige opplysninger for oppklaring av tyverier ”flyr” raskt mellom politikammerene. Mange husker nok påhengsmotorbanden i Østfold som ble tatt, nettopp pga av dette samarbeidet.

Økning av stjålne motorer og drev.

Det er dessverre en økning i antall tyveri av båtmotorer og drev. Dette kommer ikke frem ikke i meldingene fra Båtvarslingstjenesten fordi det kun sendes ut melding på stjålet båt – med eller uten motor. Ettersom meldingene baserer seg på en visuell gjenkjennelseseffekt er det ikke like effektivt å sende ut melding på en motor. Selv om motoren i seg selv ofte har verdi over kr. 150.000,-, vil den være vanskelig å kjenne igjen kun visuelt. Vi i Båtbørsen tror at en liste med merke, hestekrefter og motornumre på stjålne motorer vil ha en preventiv verdi. Også for påhengsmotorer. Disse motorer blir i så fall vanskligere å omsette og snart vil det bare være de motorer som stjeles til eget bruk som det vil ta litt tid å finne igjen. Det skjer først når motoren må til proff. Reparasjon. Listene legges ut på nettet, gjerne på våre sider, og leveres til alle kjente motorverksteder.

Statistikk

Fordi antall stjålet-meldinger nærmet seg 100 i året ble nedre beløpsgrense øket fra kr 150.000 til kr 250.000 fra og med 1. januar 2002. For å få sammenlignbare tall antall båter over kr. 250.000 trukket ut fra og med 2000. Det reelle antall utsendte meldinger står i parentes.

Antall stjålne båter med en verdi over kr. 250.000,-.

.