Artikkel

Motorkrysseren Daniella - en klassiker signert Richard G. Furuholmen

 

Dag Sørlie

 

15.06.2006

 

Båtene vi snur oss etter

Artikkelen finnes i Båtbørsen utgave 08/2006.

Det har tatt tre og et halvt år, nærmere 2000 arbeidstimer – og det har kostet mer enn 170.000 kroner å sette båten i stand, slik den stod ferdig for fabrikkeier Magne Winsents i Bergen i 1962, forteller Helge Eriksen – den stolte eieren av motorkrysseren ”Daniella”.

En skal nok være litt spesielt interessert om man skal gå løs på omfattende restaureringsarbeider, men vi får stadig høre om folk som holder på med tilsynelatende håpløse oppgaver – og som bruker mesteparten av fritiden sin på slikt arbeid. Eriksen forteller at han alltid har hatt lyst på en klassisk motorbåt, og da han i 2003 kom over denne båten kunne han rett og slett ikke dy seg.

Et historisk tilbakeblikk

Ricard G. Furuholmen tegnet båten som har tegningsnummer 1844 i 1951. Han skal angivelig ha tegnet ca 2000 båter og han konstruerte blant annet en del store patruljebåter som ble bygget under andre verdenskrig.

Båten ble bygget ved Fana Baatbyggeri ,som ble etablert i 1908 og nedlagt i 1995. De drev primært med bygging av brønn, laste- og fiskeskøyter og var anerkjent for kvalitet. Innimellom bygde de noen flotte lystbåter, hvorav ”Daniella” var en av disse. Totalt bygde de flere hundre båter i løpet av de årene de drev og den gang var det en arbeidsplass med 10 ansatte.
Verftet bygde blant annet en av de første fergene som gikk i trafikk på Vestlandet. Den ble bygget i tre - og den trafikkerte sambandet Breistein - Valestrandsfossen. Faren til båtbyggeren, som het Håkon Winsents, lærte faget i Amerika hvor han også mottok priser for sine praktfulle båter. Verftet leverte båter til Sverige, Danmark og Island, og de bygde bl.a en eksklusiv lystbåt for en kunde i Nederland. Antallet lystbåter som ble bygget husker han ikke eksakt, men mange ble det. Den største båten verftet bygde av denne typen var på 90 fot.

Marita, som båten het inntil Eriksen overtok henne i 2003, hadde til da tjent to eiere. Forfatningen var så som så, og nå begynte et omfattende restaureringsarbeid. Resultatet er ikke mindre enn fantastisk, takket være et vel utført arbeid som har pågått over lang tid. Bildene bærer tydelig preg av at restaureringsarbeidet er utført på en håndverksmessig forsvarlig måte.

Nye utfordringer

Ikke før er Eriksen ferdig med ombyggingen av Marita, før han begynner å se seg om etter en ny båt han kan slå kloa i. Han kan tenke seg en Furuholmen i størrelsen 45 til 50 fot, men den har han ikke funnet ennå. Gode tips mottas med takk! I mellomtiden er Marita omdøpt til Daniella, og båten har fått navnet etter Eriksens sønn Daniel, som allerede har rukket å bli en habil matros. Båten bruker de så mye som mulig i sommerhalvåret, og som medlem i Classiske Motorbåter på Vestlandet er han og familien en del av et aktivt miljø med 12 båter. De treffes med jevne mellomrom både sommer og vinter.

- Selv har jeg alltid likt meg ved sjøen, sier Eriksen. – Mine foreldre har alltid feriert ved sjøen, og i båt har jeg vært siden jeg var en neve stor. Arbeidet med å restaurere en slik båt som ”Daniella” er først og fremst en avkobling og en hobby, og tidvis litt av en utfordring.

Han forteller om samtaler han har hatt med båtbyggeren som i dag er 83 år gammel, og som husker båten meget godt. Siste eier var Olaf Kvalvåg, som omtales som en entusiast, og som har samlet og tatt vare på mye dokumentasjon om båten. Likeledes har Torstein Arisholm ved Norsk Sjøfartsmuseum vært en betydelig ressurs, som bl.a. fant frem til de originale tegningene av båten. Leiv Flesland fra Nord og Midt-Hordaland Sogelag får også rosende omtale, som den som var i stand til å låne bort mange bilder av båten.

Sosialt samvær

- Det jeg setter høyest ved båtlivet er den sosiale kontakten med andre båtfolk, og ikke minst den spesielle avkoblingen det er å være på sjøen, fortsetter Eriksen. – Vi ligger vel så mye for dregg, mellom øyer og skjær, som vi ligger i mer befolkede havner. Jeg tror også at barna har særdeles godt av å vokse opp så tett på naturen, slik man gjør når man oppholder seg på og ved sjøen. Og han fortsetter:
-I foreningen vår er vi en trivelig gjeng som alle har stor interesse for klassiske motorbåter. Vi har et svært godt miljø, og når vi seiler flere båter i følge er det nok ikke til å unngå at båtene blir lagt merke til, sier han stolt. – At de skiller seg en del ut fra andre farkoster på sjøen er vel heller ikke til å unngå. Vårt eldste medlem heter Hjalmer. Han er over 80 år, og han reiser fremdeles hvert år for å besøke Trebåtfestivalen i Risør.

Flott nettside

Hans Eriksen har nedlagt mye tid og arbeid i båten, men han har også samlet mange informasjoner og historiske opplysninger på data. Han har laget en egen nettside med informasjoner om båten, og om prosjektet han har vært så opptatt av. Her er det også mange fine bilder, både fra båten under restaureringsprosessen – og senere fra turer som familien har hatt med båten. Her er det også en side hvor besøkende har lagt igjen en hilsen, med mange komplimenter til eieren.

Har du lyst til å avlegge siden et besøk, er adressen: www.daniella.no