Artikkel

Flåt på sterk fremmarsj - hvordan sikre seg

 

Stein Tømmeraas

 

23.08.2007

 

Båtkroken

Artikkelen finnes i Båtbørsen utgave 12/2007.

Hver sommer hører vi om flått, en liten krabat som suger blod og kan overføre farlige sykdommer som hjernehinnebetennelse. Men hva er egentlig flått?

Flått eller skaubjønn, som den også kalles, er på sterk frammarsj og skaper problemer for folk og fe. Flåtten, som tidligere var typisk i kystnære strøk og sterkt representert i Vestfold og Østfold, har etter hvert spredt seg sterkt geografisk. Flåttens favoritt-vertsdyr er Rådyret, så derfor bør man være ekstra vaktsom i områder hvor det er tett med rådyr. En av årsakene til den sterke økning av flått tilskrives de milde vintrene vi gjennom flere år har opplevd ved siden av at man ikke lenger brenner grass i samme grad som før. Plagen er nå så stor at man faktisk har begynt å omtale den som en nasjonaløkonomisk risiko. Men det behøver ikke vi å ta stilling til her, men vi bør være oppmerksom på at det nå ikke handler om ” om vi får flott på oss eller hunden, men mer om når vi får.”
Dyr som sau, hjort og rådyr er utsatt for flått, men også hunder som ferdes i skog og mark blir ofte bitt. I flåttsesongen bør man gjennomgå hundens pels daglig for å sjekke om den kan ha blitt bitt av flått.

Flått er et familienavn for store blodsugende midder, noe som betyr at de er i edderkoppdyrfamilien. De finnes i alle verdensdeler og i Norge finner vi dem hovedsakelig langs kysten fra Østfold til Nordland, spesielt i Agder-fylkene er det mye. Flåtten angriper fra april til oktober, men er ekstra aktiv i sommermånedene. Flått blir normalt inntil 25 mm lange, og de utvikler seg fra egg til larve, via nymfe til kjønnsmodent dyr. I Norge er det skogflåtten (Ixodes ricinus) - skogbjørn som den også kalles - som er mest vanlig. En annen vanlig flått i Norge er fuglefjellflått, som naturligvis holder til ved fuglefjell.

Blodsugere

Flått er blodsugere som angriper virveldyr, deriblant mennesker og andre pattedyr og de kan skifte vert flere ganger. Det er på denne måten at de blir såkalte vektorer, det vil si sykdomsspredere. Flått kan blant annet overføre smitte som kan gi sykdommen Lyme borreliose. Dette skyldes bakterien Borrelia, som flåtten kan overføre til mennesket når den biter. Denne bakterien kan i verste fall gi lammelser, hjernehinnebetennelse og leddbetennelse. Imidlertid er det bare 20-25 prosent av norsk flått som er bærere av denne bakterien.Flåtten kan ikke fly, men sitter helt i ro på planter på bakken og venter på å angripe et dyr eller menneske som passerer. Husdyr er sammen med hjort og rådyr de vanligste vertsdyr for flåtten.

Rød hevelse

– I de fleste tilfeller fører et flåttbitt kun til en rød hevelse. Men flått som har bitt seg fast i huden må fjernes så fort som mulig, siden sjansen for å få overført farlige bakterier øker når flåtten er festet til huden i mer enn 24 timer, sier farmasøyt Trond Raudsandmoen i Alliance-apotekene til nyhetsbyrået Newswire.Raudsandmoen sier at det er mulig å redusere sjansen for å bli angrepet av flått.

Råd mot flått

For å unngå flåttbitt, er det viktig å være godt tildekket med klær hvis en ferdes i områder der flått er vanlig. Dette gjelder særlig der vegetasjonen er tett.– Bruk av myggstifter og spray som også virker mot flått, vil redusere sjansen for å få flåttbitt, sier Raudsandmoen. Disse midlene må føres på huden eller utenpå klærne før man ferdes ute i områder hvor flått er vanlig. Han forteller at flått som har bitt seg fast i huden, fjernes lettest med en flåttpinsett.Et flåttbitt kan også føre til en lokal infeksjon på bittstedet. Dette kan behandles med sårsalver.Hvis det danner seg et ringformet utslett rundt bittet i etterkant, kan dette være et tegn på sykdommen Lyme borreliose. Folkehelseinstituttet oppfordrer da folk til å oppsøke lege. Lyme borreliose kan behandles med antibiotika. Ifølge instituttet varierer andelen av flått som er bærere av smittestoffet.

Forebyggende behandling

Det finnes flere produkter som kan påføres hund for å forebygge flåttbitt. Det finnes både halsbånd, væske og spray og alle disse er reseptpliktige. Effekten av disse er mellom tre uker og fem måneder. Til katt finnes reseptpliktig påflekkingsvæske med en virketid på ca to uker. Katten får imidlertid ikke så sterke symptomer som hunden ved flåttbitt.

Det betyr at vi etter å ha vært utendørs i skog og mark bør ta en kontroll på om vi selv eller hunden har fått på seg flått. På hunden vil den ofte feste seg i ansiktet, da hunder ofte stikker hodet inn i kjerr etc. for å snuse. Der sitter flåtten klar for å finne et vertsdyr. Flåtten fester seg ofte der hvor det er lettest å komme til, det vil ofte bety der hvor pelsen og huden er tynnest, men vi må heller ikke glemme å sjekke det mer pelsfylte delene. På mennesker vil dette være områder som i skrittet, hårfestet, armhulen osv. Når man har konstatert flått gjelder det å få den fjernet så raskt som mulig. Det finnes forskjellige ”remedier” for å fjerne den, mange sverger til å bruke pinsett. Om dette skyldes at det er bedre eller at det egentlig er vår vemmelse mot å ta i den med fingrene er jeg litt usikker på. Personlig bruker jeg fingrene. En jaktkamerat av meg har alltid med seg en flaske Nafta (eter). Dersom han oppdager flått på hunden eller seg selv bruker han en bomullsdott fuktet med nafta som han legger nedpå flåtten. Da blir den bedøvet og han får samtidig dessifinisert sårstedet. Bruker man andre metoder bør man vaske sårstedet med Pyrisept eller Klorhexidin etter at den er fjernet.

Komplikasjoner

Flått kan spre smitte av Borrelia- bakterien og kan i sjeldne tilfeller føre til hjernebetennelse. Det sistnevnte er meget sjelden i Norge. Dersom hunden får feber, opplever nedstemthet, dårlig appetitt eller smerter i leddene bør du kontakte veterinær.