Artikkel

PERSONSKADER TIL SJØS – HULL I ANSVARSFORSIKRINGEN

 

advokat Tor Kielland, Simonsen VogtWiig

 

18.06.2013

 

Båt

Det skjer dessverre årlig også personskader ved bruk av småbåter her i landet. Disse kan være likeså alvorlige som trafikkulykker.

Mange av medlemmene i forbundet har fritidsbåtbåt og mange vil kanskje skaffe seg en fritidsbåt – kanskje også spesielt tilpasset forskjellige funksjonshemminger. Det jeg ønsker å belyse i denne artikkelen er at eiere av fritidsbåter bør være kjent med at i vilkårene for ansvarsforsikringen kan ha betydelige begrensninger når det gjelder ansvar overfor familiemedlemmer. Og det er jo særlig familiemedlemmer som er passasjerer eller mannskap sammen med eier eller de som bruker båten.

Det er i motsetning til bilansvaret ingen obligatorisk forsikringsordning for fritidsbåter. Men de fleste som er eier av en litt større eller hurtiggående båt har tegnet kasko og ansvarsforsikring. Kaskoforsikringen dekker blant annet skade på båten, mens ansvarsforsikringen dekker det ansvar man som eier kan komme i. Skjer det en personskade, vil eier bli ansvarlig dersom han eller fører av båten har handlet uaktsomt. Vi vet jo fra trafikken at en personskade kan medføre en betydelig erstatningsutbetaling særlig dersom skaden leder til ervervsmessig uførhet. Ansvarsforsikringsselskapet vil da dekke inntektstap og andre erstatningsposter og kravet fra skadelidte kan rettes direkte til eiers forsikringsselskap.

Men så enkelt er det ikke, de fleste av de norske forsikringsselskapene har for fritidsbåter et merkverdig unntak. Unntaket er gjerne formulert omtrent slik: Forsikringen dekker ikke: Ansvar overfor nærmeste familie. Som nærmeste familie regnes ektefelle/samboer. I tillegg regnes egne ektefelles/samboers: barn, barnebarn, foreldre, besteforeldre, søsken, svigerbarn, svoger og svigerinne som nærmeste familie. Med andre ord er de personer man gjerne har med seg om bord i båten unntatt fra dekningen.

Det betyr at dersom båteierens barn, barnebarn, foreldre mv blir varig skadet ved for eksempel en grunnstøting som skyldes uaktsom navigering, så står eier uforsikret mot et eventuelt erstatningskrav som måtte bli reist fra skadelidte. Man kan altså måtte betale en millionerstatning av egen lomme. Og for skadelidte vil det neppe være særlig bekvemt å gå på et nærstående familiemedlem personlig med et slikt krav.

Enda verre blir det når eier ikke en gang trenger å være om bord for å bli erstatningsansvarlig. Dette følger av rederansvaret i sjøloven § 151 og Høyesteretts dom i RT 1973 side 1334 (passbåtdom II). Eieren av passbåten, som ikke var med da denne kolliderte med en robåt, ble gjort ansvarlig for sønnens uaktsomme opptreden i skipets tjeneste. Tenker man seg da at sønnens uaktsomme kjøring skader noen om bord som er nære familiemedlemmer, dekker altså ikke ansvarsforsikringen det ansvar faren som eier av båten kan komme i, og som han kan pådra seg selv om han sitter på land.

For å bøte på dette problemet har noen kommet med påstanden om at man alternativt kan tegne en ulykkesforsikring i tillegg. En passasjerulykkesforsikring for småbåteiere vil sjelden dekke hele erstatningsansvaret ved en ulykke. Et slikt krav vil kunne langt overstige en ulykkesforsikring som sjelden gir mer enn maksimalt 500.000 ved 100 % medisinsk invaliditetsgrad. Ulykkesforsikringer dekker som regel heller ikke ervervsmessig uførhet og da blir det en falsk trygghet.

Og det er ikke uvanlig at en relativt liten medisinsk invaliditet kan føre til 50 eller 100 % ervervsmessig uførhet. Er den skadede personen relativt ung, kan da erstatningen langt overstige kr 500.000 eller for den saks skyld en større maksimal sum. Men det viktigste argumentet mot en slik påstand er at selv om det foreligger en passasjerulykkesforsikring, vil jo skadelidte ved uaktsomhet normalt ha et selvstendig erstatningskrav i tillegg til ulykkesdekningen mot eier. Det klart beste hadde derfor vært om ansvarsforsikringen dekket denne persongruppen, selv om det vil føre til noe økte premier. Ansvarsforsikringen for fritidsbåter har dog en øvre begrensing på SDR 2 mill tilsvarende omkring 22. millioner kroner, men det er for alle praktiske tilfeller mer enn tilstrekkelig.

Utenlandske fritidsbåtforsikringer har ikke et tilsvarende unntak for nære familiemedlemmer. Unntaket ser således ut til å være særnorsk. Jeg har heller ikke lykkes med å finne noen fornuftig begrunnelse for unntaket annet enn at det formodentlig holder premiene nede. Etter mitt skjønn er det meget viktig at båteiere gjennom sine båtforeninger og Personskadeforbundet tar denne problemstilling opp med selskapene for å få vilkårene endret på dette punkt. Det ville være for galt om alle norske båteiere måtte gå til de utenlandske selskapene for å få en skikkelig dekning for sitt ansvar.

Verre er det at selv om man setter fokus på dette problemet, vil likevel unntaket være ukjent for det store flertall av båteiere. Disse lever i god tro om at de har en bra dekning i et norsk selskap inntil ulykken en dag er ute. Det er således viktig å få tettet dette hullet. På sikt bør man gå videre å arbeide for en obligatorisk ansvarsforsikring uten krav til uaktsomhet – såkalt objektivt ansvar – som man har for motorkjøretøyer.

Helt til slutt vil jeg likevel på det sterkeste oppfordre båteiere til å tegne ansvarsforsikring selv med hullet i vilkårene og selv om båten er relativt liten. I den nevnte passbåtdom II var passbåten en 14,5 fots åpen båt med 18HK påhengsmotor. Mannen som satt i robåten og ble truffet døde senere av skadene han pådro seg. Ansvaret kan således bli betydelig selv med relativt små båter.