Artikkel

Rush 77 - Romslig og hyggelig familjetur-seilbåt

 

Dag Sørlie

 

12.02.2001

 

Bruktbåt

I 1982 lanserte Jeanneau, som den største produsenten av fritidsbåter i Frankrike, en ny åtte meter lang familieturseiler som verftets norske importør den gang – Rush AS, i sine annonser betegnet som ”den nye folkebåten”. Det var et meget ambisiøst utsagn som importøren mente å kunne forsvare ut fra båtens idèløsning, kvalitet og pris. I ettertid er vi langt på vei enig i at båten har en rekke positive kvaliteter, men å kalle den ”folkebåten” var nok noe på kanten. Det er vel først og fremst et kjælenavn som kan forsvares først når båten, i dette tilfellet, har funnet veien til det norske seilerfolkets hjerte?

I vår serie om dagens bruktbåter tar vi denne gangen for oss en av de populære familietur-seilbåter som så dagens lys på begynnelsen av 80-tallet. Med tillatelse fra Seilas gjengir vi noe av omtalen fra den gang båten ble lansert her i landet, og ser på hvordan båten oppleves på dagens bruktbåtmarked.

Som sagt innledningsvis var det nok dristig av importøren å sammenlikne Rush 77 med den populære IF-båten, som allerede for lenge siden hadde manifestert seg som "folkebåten" i seilfolkets bevissthet. Og vi kan vel med en gang slå fast at Rush 77 aldri klarte å oppnå samme popularitet, selv om det ikke var noen tvil om at båten på mange måter hadde tilsvarende og kanskje enda bedre planløsninger en IF-båten.

Om båten noen gang fant veien til det norske seilfolkets hjerte er vel fortsatt et ubesvart spørsmål. Men at båten traff sitt publikum er det ingen tvil om, det tyder salgstallene som importørene av franske båter opererte med ganske klart. Hvorvidt det var kurs-vennlige franske franc eller en aksept av franskmennenes utvilsomt særegne båtstil som var årsaken - se det får bli opp til hver en og enkelt å avgjøre. Men når sant skal sies må det også tilføyes at franske produsenter forsøkte å imøtekomme det nordiske kravet om en omfattende treinnredning i båtene. Det var atskillig mer plastpregete båter som kom fra Frankrike tidligere, men da var det heller ikke så mange av dem på våre breddegrader.

Topp finish og funksjonell innredning

Det som er mest tiltalende med Rush 77 er totalløsningen, det vil si båtens idé. Det er ingen tvil om at produsenten lykkes i å lage en fornuftig og relativt funksjonell innredning. Takket være lysflatene i overbygget - også i dets forkant - og den relativt gode dørkplassen, blir området lyst og velkomment stort. Med navigasjonsplassen til styrbord, som kan bygges ut til en innvendig styreposisjon ved for eksempel hjelp av en autopilot, og byssa til babord, er de funksjonene som krever ståhøyde, på en fin måte ivaretatt. Her er ståhøyden 178 cm , mens den under luka er hele 187 cm.

Forenom dette arbeidsområdet er salongen med sitteplass til fire personer plassert. Her er det ikke ståhøyde, men det trengs heller ikke. I motsetning til de fleste båter, har man ikke salongkøyer som er lange nok til å sove i. Filosofien var at overnatting skal skje i forpiggen og i akterkabinen, som i seg selv er ganske stor til en så liten båt å være.

Interiøret er lyst og vennlig, men ikke særlig spennende. Det kan kanskje skyldes fargevalget på tekstilene og de helt enkle treflatene. Men salongen kan bli riktig trivelig med litt personlig "touch". Vi innledet med litt generell filosofering over franske båters innredning og bruk av tre, og i den anledning vil vi tilføye at Rush 77 hører med til de mer trerike i så måte.

Romslig soveplass forut

Forpiggen er det lite hokus pokus med; den består av en eneste stor køye med et par enkle hyller langs skrogsiden. Salongen byr heller ikke på store overraskelser; to langsgående køyer med bord i mellom som er festet til mastestøtten, en løsning som gjør bordet en smule vinglete - men ellers helt i orden. I benkene er det stuerom, der hele benkebunnen utgjør lokket. Anleggsflaten til lokkene er noe beskjeden, hvilket lett forårsaker at de forsvinner ned i benken om de blir lagt litt skjevt på plass.

Liten plass å lage mat på

Byssa er kompakt og relativt godt utnyttet på den begrensede plassen som er stilt til rådighet. Den er også relativt ryddig arrangert i og med at lokkene over kjøleboksen og kokeapparatet er hengslet og kan vippes opp mot skrogsiden. Hele byssa er trukket maksimalt ut i borde, hvilket gjør sitt til at de tradisjonelle skapene til tørrmat og skaffetøy er borte. Alt som er igjen er en smal hylle til tallerkener. I stedet er det søkt avlastning til slike ting på motsatt side ved kartbordet - hvilket selvsagt kan diskuteres løsningen av. Her må man altså prioritere bøker eller mat!

Toalettbekvemmeligheter

Toalettet er plasser aktenom kartbordet og er på minimum-målene. Men det holder så vidt slik at man kan få trukket buksa ned over knærne. Høyden i rommet, som kan lukkes ved hjelp av en egen dør, er ikke mer enn 169 cm. Foruten toalett og vaskekum er det plass til noe våttøy ved siden av vasken - og rommet fungerer således godt som våtrom. Det var opplagt et savn at båten ikke ble levert med septiktank, men når det er sagt, har nok de fleste av båtene som fortsatt seiler i våre farvann fått innlagt septiktank og annet utstyr som ikke fulgte med som standard da båtene ble importert til landet.

Romslig og hyggelig akterkabin

Akterkabinen har sin inngang ved byssa, og har også egen dør. Når døren er igjen, er det, med litt godvilje, såpass stor plass forenom køya at det er mulig å kle av og på seg der. Men det er trangt. Det fine med løsningen er at man har et helt separat krypinn om man ønsker å trekke seg tilbake. Foruten den dobble køya inneholder akterkabinen en hengeskap og en liten benk med stuerom i, hvilket det også er under køyene. Langs skrogsidene er det diverse poser av skai.

Sett under ett er toalettløsningen bra, og den representerte på daværende tidspunkt et snev av nytenkning. Skal en sette fingeren på noe, måtte det være at det er mangelfulle stuerom. De som er dårlig planlagt, og i det vesentligste er det bare åpne, tomme rom der det man har, kan slenges i en haug.

Ventilasjonen synes det nok også å være så som så med. Den består i hovedsak av to små plastventiler med en diameter på seks centimeter. I akterkabinen er det en stor ventil til å åpne ut i cockpiten, mens ventilasjonen på toalettet er så liten at den nok vil holde på "godlukten". Testteamet som prøvet båten da den ble lansert i Norge ga uttrykk for at de savnet sårt en ventilator i båtens fremre del, som kunne gi gjennomluftning når båten ligger fortøyd. De var også redde for at det lett kunne bli fuktig og muggent om båten ble liggende lenge uten besøk om bord.

Tester fra utenlandske båtblader forteller om lovende hardvindsegenskaper. Selv i meget liten vind er Rush 77 å betrakte som en lettdrevet båt som lystrer roret tilfredsstillende. Dette bekreftes for så vidt som båten gjennom mange år har gjort seg bemerket i turseilaser, med hederlige plasseringer på resultatlistene.

Uteplassen

Komforten i cockpiten er god, og man sitter godt på cockpitkarmen ut mot rekka. Mange vil nok savne noe å spenne føttene mot, slik at en liten kant på cockpitbenken sikkert hadde gjort nytten. En annen kritisk innvending er at storseilskjøtet burde vært lettere tilgjengelig for rormannen. Cockpiten er ellers utstyrt med et stort stuerom og et mindre for småsaker i cockpitkarmen. Førstnevnte kan med fordel, ved litt oppfinnsomhet, arrangeres praktisk med kroker til tau, plass til fendere og annet. I utgangspunktet er det bare et stort åpent rom, så mulighetene skulle være de beste.

Rekkestøttene er 45 cm høye og virker solid forankret. Det er også håndrekker på hyttetaket, slik at mulighetene til å holde seg på dekk skulle være gode i all slags vær. Hytta er ikke generende stor med hensyn til dekksplassen, og et særtrekk ved båten er at masten helt og holdent er plasser forenom hytta. Derved blir dekksplassen ren og fin. Helt forut er båten utstyrt med en ankerboks og et baugbeslag med rulle for fortøyningstau/kjetting. Ved bruk av tau kan beslaget være i skarpeste laget.

Bruktbåt-tilbud

Det ble frem mot midten av 80-tallet importert nærmere hundre Rush 77, som i seg selv er et imponerende antall båter. At ikke flere av båtene har gjort seg bemerket på bruktbåtmarkedet, henger nok sammen med at båten er så vidt populær som familiebåt - at eierne skaffer seg interessenter i lokalmiljøet.

Båten har en tidløs fasong, og det er nok ikke mange som ville tro at den er som en "oldtimer" å regne. Mange har fortsatt orginalmotoren stående om bord, som var en Yamaha 7,5 HK dieselmotor. Noen har nok skiftet til ny motor etter hvert, og i flere båter vi har sett er det en imponerende utstyrsliste. Vi har også registrert at båter av denne typen som averteres til salgs er nylakkerte og fremstår som så godt som "nye" båter. Det er i grunnen greit å kunne slå fast at dette er en type båt som det er lett å "shine" opp, enten ved egen arbeidsinnsats - eller ved å få et lakkeringsverksted gjøre jobben for noen 10-tusen lapper. I de fleste malingfabrikkenes produktutvalg fins tokomponentlakker som forandrer utseende på båten som natt og dag.

Mange er opptatt av hva prisen for en brukt seilbåt i denne klassen kan være. Og her er det nok mye etterspørselen som regulerer prisen. Det er generelt for få brukte seilbåter til salgs her i landet, og følgelig blir prisnivået deretter. Markedsprisen er nok ofte høyere enn hva den reelle prisen burde være - men slik må en bare akseptere. En brukt Rush 77 kan du kanskje få for kr. 65.000,- hvis du er heldig (for en bra båt), men bli ikke overrasket om du ser en slik båt for kr. 165.000,-. Det er i tilfelle 10.000 kroner mer enn hva båten kostet som ny i 1982 - men så ligger det ganske sikkert mye arbeid i vedlikehold, masse ekstra dubeditter og instrumenter, for ikke å snakke om en seilgarderobe som i seg selv koster noen kroner i anskaffelse. Har båten rulleforstag og ny genoa koster dette alene noe i størrelsen av 50.000,-.

Data

LOA	8,30 m
LVL	6,56 m
Bredde	2,88 m
Dypgående	1,50 m
Deplasement	2 280 kg
Ballast	750 kg
Storseil	12,8 kvm
Genoa	18,9 kvm