Artikkel

Tvedestrand - Sørlandets smilehull

 

Dag Sørlie

 

25.04.2002

 

Tur

I vår serie om gjestehavner langs kysten tar vi ut kursen for Tvedestrand i det vi forlater Lyngør. Vi velger å gå innaskjærs, hvor leia er godt merket – men hvor trafikken til tider kan være nokså tett. Her er lokaltrafikken til og fra ”øyane” merkbar, med folk som skal ut å bade eller fiske, med feriefolk på egen kjøl – og den lokale rutetrafikken som her fortsatt foregår med rutebåt.

På sjøkartet ser du det er mange farbare veier å velge mellom når vi skal ut fra Lyngør. Og slik valgfrihet har vi gjennom skjærgården helt til vi kommer til Lillesand. Vi kan velge kurs utaskjærs eller innaskjærs etter som vinden blåser. Vi kan bruke den ytre leia eller den indre leia etter som det passer med vind og sjø. Blåser middagsbrisen for sterkt opp, er det mulig å stikke inn en fjordarm og seile videre i mer smult farvann. Forresten kan skumtoppene reise seg ganske friskt her og der innaskjærs også, særlig hvis "sydvesten" får godt tak.

Farvannet utaskjærs er urent og er en ikke lokalkjent er det en god regel å holde godt av land. På strekningen mellom Lyngør og Tromøy er det få gode seilmerker, men ytre Møkkalasset lykt - som for øvrig er nedlagt - er lett kjennelig. Og velger du ytre lei om du vil til Tvedestrand er det nettopp ved Møkkalasset, øst av Flostadøya, du skal brekke av. Her begynner sjøveien inn til Tvedestrand, et lite idyllisk Sørlandstettsted innerst i den vakre Oksefjorden.

Underveis fra Lyngør passerer vi den ene idylliske "uthavna" etter den andre. Og vi kan ikke gå forbi uten i det minste å nevne Dybvåg, som i all litteratur vi kjenner er omtalt med stor respekt. Mange er av den oppfatning at Dy'våkilen - som den også kalles - er den vakreste og mest idylliske havna på hele Sørlandskysten. Den har nok mange gode kvaliteter og vi har forståelse for at mange har denne som favoritthavn, men selv har vi altså funnet noen "perler" litt lengre sørover som vi ikke nevner med så store bokstaver. Det kan jo være greit å ha et lite gjemmested for seg selv noen dager også!

Kirkebesøk

I Dybvåg er det lunt og fredelig og selv om det blåser kuling utpå er det helt stille og rolig her inne. Er du først her må du avlegge Dybvåg kirke et besøk. Bare noen minutter til fots opp bakken fra havna finner du kirken, Den har ligget her i mer enn 700 år og samlet folk til gudstjeneste og er antakelig bygget så tidlig som på 1200-tallet - som steinkirke - men er senere restaurert og ombygget flere ganger. Den fremstår i dag som et meget vakkert kirkebygg og det sies at kirken må regnes blant de vakreste og eiendommeligste i hele landet.

Brygga og kirkebakken ligger ennå og ånder av folkelivet fra en annen tid. Folk har bodd på disse øyene i uminnelige tider, og det var fest og god stemning når folk rodde til kirken på den tiden. Andre gamle kirker i området som kan besøkes fra sjøveien er Flosta, Tromøy og Fjære.

Historisk sus

Sørlandets skjærgård forbinner vel de fleste først og fremst med sol, ferie og båtliv. Men skjærgården gir oss mye mer enn det. Her finner vi en rekke kjente uthavner fra seilskutetiden som fremdeles har bevart noe av sitt opprinnelige særpreg. Før århundreskiftet ble det bygget seilskuter inne i omtrent hver eneste fjordarm i Aust-Agder. Og fortsatt er det flere steder langs kysten hvor en finner rester og minner fra historiske begivenheteter.

I Sandvika på Borøya fortelles det at Richard Wagner , på en reise fra Østersjøen til London, måtte søke nødhavn den 29. juli 1839. Denne opplevelsen gjenspeiler seg i refrenget til den kjente operaen "Den flygende hollender."

Kystkulturuka

- Vi er stolte og glade over at Norsk Kulturråd gir oss et tilskudd på kr 20.000, sier styreleder Jan W. Nævestad og sekretær Elisabet Christiansen i Kystkulturuka i Tvedestrand.
- At Kystkulturuka nå er kommet med på den eksklusive lista over norske festivaler som verdsettes med direkte tilskudd fra kulturrådet, skal vi ta som en honnør til det store arbeidet mange har gjort gjennom flere år for å lage ei best mulig kystkulturuke i Tvedestrand hver sommer. Dette gir også muligheter til å gjøre uka enda bedre, sier Nævestad og Christiansen, som sammen med styret snart legger fram de fleste detaljene for årets Kystkulturuke 10.-14. juli. Alt nå er det kjent at kulturminister Valgerd Svarstad Haugland åpner Kystkulturuka på Lyngør 10. juli, og at Erik Bye har konsert samme dag.

Utstillinger:
Galleri Tvedestrand:
Åpent mandag-fredag 1000-1700, lørdag 1000-1500 og søndag 1200-1500.

Borøy Kunsthandel, Borøykilen:
og eierne Arve Rønning og Sidsel Hanum. Åpent hver dag til 12. august 1100-1700.

Sandøya, Eyvind Hermansens keramikkverksted ved Sandøya skole:
Åpent kl.1000-1500 og etter avtale på tlf. 37 16 78 39.

Forvaltergården - Tvedestrand Museum:
"Handel og vandel i Tvedestrand 1920-1940", åpent mandag-fredag 1000-1600

Næs Jernverksmuseum:
Utstillinga "Jernverksdrift i Aust-Agder gjennom 1000 år". Omvisning i hele museumsområdet hver time fra 1000 til 1600 alle dager utenom mandag.

Lyngør kulturhistoriske samlinger, i restauranten "Den Blå Lanterne, 2. etasje":
Åpent i restaurantens åpningstider.

Vegårshei Bygdetun:
Jernbaneutstillinga Sørlandsbanen og Vegårshei stasjon" og klesdraktutstillinga "Klær i hverdag og fest i Vegårshei gjennom 100 år". Åpent mandag-fredag 1100-1500 og søndag 1400-1800.

- Tvedestrand for den som ikke vet det,er en yndig liten sørlandsby, -(Utdrag fra et kommende kommuneleksikon for Tvedestrand, skrevet av Øyvind Bjorvatn)

Slik heter det i den populære Urmakervisa som Amble Næss skreiv til en revy for mange år siden, og som noen fortsatt går og nynner på. De tror at visa er selve Tvedestrandssangen, men det er feil. Den egentlige Tvedestrandssangen er skrevet av Olaf R. Walle og begynner slik: "Her ute ved skjærgårdskjeden, hvor Skagerraks bølge slår..." Innholdet i Urmakervisa er imidlertid riktig nok: Tvedestrand er en yndig sørlandsby - "Sørlandets smilehull" er den kalt. Og "Smilehullet" er atskillig utvidet etter kommunesammenslutningen med Holt og Dypvåg i 1960. Bykommunen Tvedestrand grenser nå til Risør i øst og til fylkeshovedstaden Arendal i øst. Tvedestrands nesten 6000 innbyggere har omlag 218 kvadratkilometer å boltre seg på, og kommunen er både rolig og fredelig - og rasende effektiv! Kloke hoder har funnet ut at kommunen omfatter ikke mindre enn 162 øyer og ei kyststripe som er 214 km lang!

Tvedestrand har altså god plass til flere mennesker, både faste innbyggere og sommergjester. Riktignok vokser folketallet til det dobbelte i juli, da sommergjestene kommer strømmende og slår seg ned i de omlag 1700 hyttene og fritidshusene, de fleste ute langs kysten. De kjøper både varer og tjenester her.

Men selv om sommergjestene betyr en god del for Tvedestrands økonomi så er den faste bosettingen viktigst. Det er først og fremst den som kommunen vil stimulere. Vi vil gjerne se lys og friske blomster i vinduene, også om vinteren! Derfor er målsettingen sterkere vekst og økt bosetting. Kommuneplanen som gjelder fram til 2009 og ble vedtatt 24. mars 1998, tar sikte på en årlig økning i folketallet på 50 personer. Tvedestrand har plass nok til en slik økning. Og kommunen har tomter å tilby, både til privatboliger og næringsbygg. Dessuten fins det servicekapasitet, både i skole- og helsesektoren, til å ta imot flere fastboende. Og folk som slår seg til her kommer ikke til noen avkrok i verden, for avstandene er små, både til Kontinentet og de største befolkningskonsentrasjonene i vårt eget land. E18 skjærer gjennom kommunen på langs, og reisetida til flyplassene (Kjevik og Torp) er en drøy time - og til jernbanestasjonene (Vegårshei og Nelaug) under en halv time. Rutebilstasjonen ligger midt i byen. Mindre båter kan benytte 200 meter offentlig kai eller flytebryggene i Tvedestrand sentrum. Større båter legger til ved Hagefjordbrygga på Borøya. Legendariske "Søgne" og andre rutebåter sørger for lokaltrafikken mellom øyene og fastlandet. Tilgangen på elektrisk kraft og ferskvann er god og store deler av kommunen er tilknyttet det offentlige vann- og kloakknettet.

Feriegjestene er velkommen!

Nærmere 16 km2 av kommunens areal er øyer og holmer. Sammen med den lange kyststripa på fastlandet utgjør disse arealene et eldorado, spesielt om sommeren. Steder som Lyngør, Borøya og Sandøya virker som magneter på turister fra inn- og utland. Mange av dem flykter fra stress og mas i Oslo-området for å bevilge seg noen solrike ferieuker på Sørlandet. Lyngør - "Norges best bevarte tettsted" - er i følge statistikken på norgestoppen når det gjelder antall soldager i året. Sommergjestene kan - i tillegg til å slikke sol på Norges solkyst og eventuelt smake på Norges mest berømte fiskesuppe på Den blå lanterne - spille golf på en av landets fineste golfbaner på Nes verk, fiske laks i Storelva eller benytte seg av et av de mange kulturtilbudene i nærområdet. Alt dette bidrar til å gjøre Tvedestrand en god kommune å bo i, samtidig som det er en attraktiv feriekommune.

Tvedestrand er ingen isolert øy fjernt fra de mer sentrale strøk. Kommunen har felles arbeids- og boligmarked med Arendal, Risør, Grimstad og Vegårshei. Mange aust-egder krysser kommunegrenser når de skal på jobb og enda flere når de skal nyte godt av de kulturtilbud som finnes i nærområdene: Fjæreheia ved Grimstad, Dyreparken ved Kristiansand, Sedtesdal Mineral Park, Kammermusikkfestivalen i Risør, Bomuldsfabrikken i Arendal - for å nevne noen.

Folk som er interessert i malmer og mineraler bør besøke Tvedestrand. Her er registrert forekomster av pegmatitt, apatitt, jern, nikkel, uran, rutil m.m.m. I gamle dager var det stor eksport av feltspat og kvarts fra Tvedestrand. Solberggruva og andre gruver var lenge storleverandører av jernmalm til Nes Verk. Av botaniske severdigheter nevnes kjempegrana i Kvennhusdalen, edellauvskogene på Bakkestranda og på Gjessøya, der det også er registrert en orkidé, de to store gruppene av oretrær i Løvdal skog ved Gjeving, de sjeldne treslagene på Furøya, bestanden av kjevletun på Sliperiholmen, Gjeving og forekomstene av marehalm og Rosa Rogusa på Mærholmen, Askerøya.

Også de sjeldne plantene flatsivaks (Scirpus planifolius) og vipestorr (Carex extensa) er funnet i kommunen. For dem som er interessert i fugle-og dyrelivet er Fugløya utenfor Sandøya et eldorado. På fastlandet fins betydelige mengder av både matvilt og rovvilt. Kongeørn er observert flere steder. Elg- og rådyrjakta er av økonomisk betydning. Ellers skytes det fortsatt en del rev, hare og annet småvilt. Beveren har formert seg så sterkt at den er blitt en plage for noen av bøndene i kommunen, men for mange turister er den en severdighet. Derfor arrangeres beversafari.

Historikk

Gravhauger, både ute ved kysten og lenger inne i landet, viser at distriktet her var bebodd alt i førkristen tid. Skål- eller offergropene i fjellet over Fosstveitfossen i Holt er trolig fra bronsealderen og vitner om at våre forfedre ville blidgjøre gudene ved offerhandlinger. Og folkets høvdinger fikk sine minnesmerker, også den gangen. Odin hadde bestemt at "etter slike menn som det hadde vært mannsmot i, skulle det reises bautasteiner". Det trekantete gravminnet vest for Holt kirke er et eksempel på gravskikken i eldre jernalder. Lignende gravminner finnes også andre steder, f. eks. på Heimnes i nærheten av Nes Verk. Mens det nevnte gravminnet ved Holt kirke er flyttet dit fra Dalene sør for Goderstad, der det var i ferd med å rase ut i et grustak, ligger gravene ved Heimnes på sin gamle plass.Ingen av gravfunnene i distriktet er spesielt rike, men det er gjort funn fra såvel steinalder som bronsealder og eldre og yngre jernalder.

Mest spennende er kanskje funnet av en kobberkjele full av penger ved gården Bjelland som nå ligger i Arendal kommune, men som tidligere tilhøre Holt. I følge sagnet oppdaget bonden kjelen under ei steinhelle mens han gikk og pløyde på "Torbors jorde", øst for Bjellandsvannet. Kjelen var da full av gull-og sølvmynter, noen store, andre små, noen runde, andre firkanta. Flere sekkeposer ble fylt opp og tatt med til mannens hus. Egentlig tilhørte slike funn Kongen, men mannen ville ikke sende pengene til København.

Problemet var at alle myntene var av utenlandsk opprinnelse, og altså ikke uten videre gangbare i dobbeltmonarkiet. For å få dem omgjort til gangbar mynt sendte han dem med en Narestø-skipper som lå seilklar for Holland. Skipperen skulle veksle pengene der, og så skulle han gjøre opp straks han kom tilbake til Norge. Alt måtte foregå i hemmelighet. Men da bonden kom til Narestø for å få oppgjør, fikk han vite at myntene var nesten verdiløse, og han fikk bare noen ganske få mark for skatten. At skipperen etter kort tid skaffet seg det flotteste skipet i bygda, er kanskje forståelig!

Murrester på Tjuvåsen i nærheten av Holt kirke kan tyde på at det her var ei bygdeborg i folke-vandringstida (400-600 e. Kr.). Sannsynligvis kom våre forfedre sjøveien til vårt distrikt. Det var lettere å reise til vanns enn til lands i gammel tid. På dager med vind brukte de seilt - ellers rodde de. Ennå så seint som på 1900-tallet foregikk det meste av trafikken med båt og det fortelles at folk flest var bedre kjent ute i den store verden enn i "fjellstroka innafor". Mange av mannfolka hadde seilt på de syv hav og var lommekjent i Rio og Sydney, men på Vegårshei eller i Åmli hadde de aldri satt sine bein! Og kanskje følte de seg tryggere på langfart enn i kystnære områder. I hvert fall fortelles det om ei kone fra distriktet at hun nektet plent å seile over det værharde Sild mellom Laget og Lyngør; men å seile med mannen til Kina hadde hun ikke noe imot!

Fyrtårn og loser trygget leia langs kysten

Lyngør fyr var tidligere ett av de tre kyst- eller hovedfyrtårn i fylket. Det ble anlagt på Kjeholmen i 1879, og det hvite steintårnet på 16,9 meter står fortsatt. Lyngør fyr hadde et rødt blink hvert andre minutt og stor lysstyrke. I tillegg til hovedfyret var det (1904) mindre fyr eller fyrlamper på Brenningsholmen, Tøkersfjell, Ytre Møkkalasset, Vestre Kvakenes, Holmesundsodden, Havneholmen, Sagesund, Storeskjær (Furøysund) og Råknestangen. Aust-Agder hadde fem losoldermannskaper. En stasjon lå i Lyngør og en i Tvedestrand sentrum. Losprotokollene finnes fortsatt og gir mange interessante opplysninger, helt tilbake til 1832, om skuter som ble lost ut og inn i våre farvann i seilskutetida.

Gode havner og livlig seilskutetrafikk spesielt på 1800-tallet

Både på øyene og på fastlandet fantes gode havner for seilskutene, den gang som nå. Lenge var Skjeggestø på vestsida av Oksefjorden en av de viktigste uthavnene i distriktet. Og typisk er det at da Tvedestrand sentrum vokste fram var nedre bydel langt viktigere enn øvre. Mesteparten av næringsvirksomheten foregikk nede ved sjøkanten og der bodde også de fleste menneskene. De klorte seg fast i skortene oppover mot øvre bydel som fuglene på et fugleberg. Så blir det da også påstått at tettstedet Tvedestrand, som i 1836 fikk status som ladested med utvidete handelsrettigheter, lenge var Norges tettest befolkede kommune. Den gangen bodde det bare drøyt 300 mennesker innenfor de trange grensene som var trukket opp for ladestedet. Mot slutten av seilskutetida ble likevel Tvedestrand en av landets største sjøfartskommuner. Ja, Smithe-familien i Tvedestrand disponerte et de største skipsrederiene, ikke bare i Norge, men i hele verden. I New York havn kunne det ligge atskillige Smithe-skuter samtidig og alle hadde TVEDESTRAND malt på akterstevnen. Derfor fikk noen amerikanerne litt urealistiske oppfatninger av byens størrelse og betydning. En av dem som vandret på kaia i verdensmetropolen og beundret Tvedestrands-skutene, uttrykte seg slik: "Tvedestrand must be a very big city.- Is it any bigger than New York?" Og da australieren Percy Granger, som ung gutt, så ei nydelig tvedestrandsskute i heimlandet sitt, bestemte han seg for at som voksen musiker skulle besøke stedet den vakre skuta kom fra. Han holdt hva han lovet seg selv, og da han endelig kom til Norge mange år seinere, holdt han konserter i Oslo - og - nettopp - Tvedestrand!

Smithefamilien har forresten fått sitt lille museum (Smitherommet) i nedre bydel, der en av stuene i det tidligere Smithehuset - som nå er blitt helsehus - er forsøkt innredet slik det var for drøye 100 år siden. Bl.a. er Dorothea og Johan Smiths fløyelskledte salong hentet tilbake til familieboligen i hjembyen - med god hjelp fra mor til Fred. Olsen, Henriette, født Smith. Det sies om fru Olsen at hun av og til minte sin manns slektninger om at Smithe-familien drev skipsfart i stor stil lenge før Olsen-familien! Og det var sant nok for Jørgen Smith blir titulert som skipsreder allerede før 1800. Gjenstandene fra Smitherommet skal etter planen være flyttet til Forvaltergården/Tvedestrand Museum.

Tvedestrand sentrum

Som tettsted betraktet er Tvedestrand sentrum av nyere dato enn mange av de andre tettstedene i kommunen. Så seint som på 1600-tallet kunne antallet hus der inne i fjorden telles på fingrene. I et "Mandtals Register over Nedenæs Len, hvorefter den paabudne Verbung Skat skulde udgiffuis". Fra 1642 nevnes kun tre strandsittere: Niels Tvedestrand, Jens Cortsen og Svend Skredder. Bunnen av Oksefjorden var da bare et lite strandsted for gårdene Tveite og Berge i Holt. Bøndene på disse gårdene hadde båtene sine der byen nå ligger. Og det var gården Tveite som gav stedet navn (Tveites strand). I dansketida ble Tveite til Tvede, og dette navnet er blitt stående som stedsnavn, ikke bare på strandstedet som ble ladested og egen kommune, men også som navn på felleskommunen da den ble etablert i 1960. Formelt sett var Tvedestrand kommune herredskommune fra 1960 til 1997, da den søkte om bystatus, og fikk det.

Praktiske opplysninger om gjestehavna

Gjestehavna i Tvedestrand har det meste en båtturist kan ønske seg. Kiosken ligger rett på brygga innenfor og tilfredstiller de unges behov for "snop" og godterier. Ellers er forretningene i gåavstand fra havna og det er stort sett et yrende liv hele dagen inntil butikkene stenger. I gjestehavna finner du toalett, dusj, vaskemaskin, tørketrommel - og det er strøm, vann- og drivstoff, slik at også skipperens behov skulle være ivaretatt. Her er det fortøyning logside - eller med dreggen ut akter - og da er det romslig med plass for et 50-talls båter. Havneprisen varierer fra 50 til 125 kroner - avhengig av båtens størrelse. Men i havneavgiften er det inkludert 4 ferske rundstykker til frokost - som blir levert sammen med Tvedestrand Posten, en liten kuriositet på stedet. Nina H. Glastad, som har ansvaret for det lokale turistkontoret om sommeren er tydelig stolt av byen sin. Hun fremhever spesielt de fine sykkelturene en kan ta fra havna - for ikke å glemme golf-eldoradoet ved Nes Verk Golfpark. Her ligger et av landets største og beste golfanlegg med 18 hulls hovedbane av internasjonal standard, 9 hulls Pay & Playbane og tilhørende treningsfasiliteter. Har du glemt igjen golfutstyret er det ingen hindring. Her får du leid alt du trenger for å ha en hyggelig dag på golfbanen.