Artikkel

Blindleia - - et eneste stort ferie-paradis

 

Dag Sørlie

 

21.06.2002

 

Tur

I forrige utgave av Båtbørsen presenterte vi Lillesand, som vi synes har en av de beste gjestehavnene på Sørlandet. Og i vår serie med presentasjon av gjestehavner langs kysten, fortsetter vi selvfølgelig videre sydover. Vi får stadig oppfordringer om å gjøre nye anløp, og i utgangspunktet var tanken opprinnelig kun å presentere byer med gjestehavner. Men ingen regel uten unntak! Denne gangen tar vi for oss Blindleia – og noen perler som vi tror også du vil ha glede av om du velger å gjøre en avstikker eller to.

Lillesand er innfallsporten til Blindleia. Selv pleier vi, hver gang vi er på disse kanter, å tilbringe noen dager i området. Dette henger sammen med at vi for en god del år siden ble kjent med noen båtfolk som tilhørte Kristiansand Motorbåtforening og som vi stadig har forbindelse med. Noen av disse har riktignok gitt opp båtlivet og blitt hyttefolk i steden - men vi holder kontakten og må innrømme at vi har lært mye i løpet av disse årene vennskapet har bestått. Ikke minst om "smutthull" og idyller som de færreste "utenforstående" finner frem til uten å ha med kjentmann. Vi har lært å sette pris på den lune humoren og vi har fått være med på fiskeopplevelser som er helt utrolig. Og Lillesand har i stor grad vært base, og det stedet vi har bunkret når det har vært behov for forskyninger fra land. Ellers er det ganske befriende å finne seg noen holmer og skjær hvor en kan utfolde seg uten hensyn til andre enn seg selv - hvor en kan kose seg med sol og bading, sette garn - og gå på oppdagelsesturer i den vakre naturen. For oss som har skipshund er det en av dagens faste gjøremål å få seg en skikkelig tur på land.

Kjentfolk som forbindes med denne delen av kysten

Det finnes sikkert mange maleriske beskrivelser av Blindleia, men vi har vår oppfatning som vi gjerne deler med våre lesere. Sørlandskysten har virket tiltrekkende - ikke bare på turister og båtfolk i en hektisk feriesesong - men også på forfattere og kunstnere som mer varig har hatt sin bopel her. Lyrikeren Gunnar Reiss-Andersen, som ikke selv var sørlending, valgte å slå seg ned ved kysten, først ved Blindleia like vest for Lillesand, senere i Narestø mellom Arendal og Tvedestrand. I sin lyrikk henter Reis-Andersen ofte motivene sine fra havet og livet ved sjøen, som når han beskriver sjøfuglenes utrettelige "bygningsarbeid:" "Måkene bygger i lys en hvit katedral over sundet-, bygger og river den ned-, river og reiser den høyt." Også Nils Kjær følte seg hjemme i dette kystlandskapet og tilbrakte flere somrer i Brekkestø. Her skrev han en rekke av sine epistler og her ble hans hovedverk, komedien "Det lykkelige valg" til. Ellers kan vi nevne kjentfolk som Knut Hamsund, Herman Smitt Ingebretsen, skuespilleren Andreas Hornbeck Isachsen, forfatteren Dikken Zwilgmeyer og mange andre - som med bred pensel og høy sigarføring har satt denne delen av kysten på kartet. La oss heller ikke glemme Jens Bjørnebo, Finn Strømsted, Odd Børretzen og Kjetil Bjørnstad - for bare å nevne noen.

Innaskjærs

Blindleia strekker seg fra Lillesand og helt til Gamle Hellesund og det er ingen mild overdrivelse når vi sier at hele strekningen er en idyll som du som ferierer i båt må ta deg tid til å oppleve! Og sett av litt tid og gjør noen stopp underveis. Går vi på innsiden av Justøya er det en bro hvor største høyde kan være 20 meter. Her i beskyttet farvann mellom større og mindre øyer går vi helt til Gamle Hellesund. Leia er så godt beskyttet at vi nærmest kan betrakte hele strekningen som en "havn". Utenfor ligger øyene tett og stenger og luner. Dette er, som Gabriel Scott engang skrev: "skjærgårdens fineste smykke, dens mest uforlignelige pryd". virkelig en attraksjon. Mange er det som - uansett vær - legger veien gjennom her fordi den er så vakker og avvekslende. Hele 6 nautiske mil lang er den og skogbevokst det meste av strekningen. Godt merket er den også med gamle hvitmalte varder som pynter opp i landskapet. Selv på det grunneste er den over 3 meter dyp, men smalt er det flere steder - og mastehøyden begrenses ved broen over til Justøya, som altså er 20 meter.

Sundet

Folk har ofte lurt på om navnet Blindleia kan komme av at farvannet ved Ostesund før i tiden var svært grunt og ufremkommelig. Folk seilte nødig gjennom og ved lavvann var det fare for å grunnstøte. Det har trolig vært sagt at leia endte blindt. I samme område ligger Blindevannet.

Løpet fra Krossvika og vestover ble mudret opp i årene fra 1928 til 1940 som nødsarbeid. Jernskiltene på Sundekarene (de to små øyene ved innløpet til sundet) viser årstallene. I Sundet var det tidligere ferjeleie. Ferja ble trukket med handemakt og tok så store kjøretøyer som busser. Når folk fra fastlandet ville over ringte de på ferjemannen. Huset hans står enda på Justøysiden, like ved det gamle ferjeleiet. Siste ferjemann het Alfred Corneliussen.

Bro over sundet

Under krigen bygde tyskerne en provisorisk bro over sundet. De hadde festningsanlegg i Maurvika på Justøya, og det var stor trafikk til og fra. Justøybroa ble innvidd 24. oktober 1949 - og den var da fylkets lengste og dyreste bro. Jernbjelkene i broa ble opprinnelig laget av tyskerne under krigen for å bære taket i en ubåtbunker i Bergen. Men denne rakk aldrig å bli ferdig før krigen sluttet og Vestre Moland kommune fikk overta dem for en billig penge. Like vestenfor Justøybroa har Kong Olav V satt navnetrekket sitt i fjellveggen da han var på besøk der i 1965.

Brekkestø

Straks utenfor Brekkestø, ytterst i havgapet - i nærheten av lykta, har vi funnet et av våre "smutthull". Hit kommer vi gjerne tilbake - og med bare et steinkast inn til Brekkestø, kan vi la båt være båt, og ta jolla inn til land. Brekkestø er et meget godt besøkt feriested og absolutt en av Sørlandets perler. De fleste husene i Brekkestø er fra begynnelsen av 1800-tallet. Så langt tilbake som i 1666 var det bare ett hus her og det lå på Ullerøya. Det store gamle huset på Gaupholmen var vertshus i seilskutetiden. I og med at Brekkestø var nød- og ventehavn var det her muligheter for utkomme og folk flyttet til. På det meste bodde det 300-400 mennesker her ute. Mange av disse var håndtverkere og en tid var det fem butikker, en av dem holdt til i "Kronometerhuset". Folk i havnen holdt husdyr, både hester og kyr, sauer og griser. Justøya hadde omgangsskole fra 1845, senere hadde de skole i leide hus - og et eget skolehus kom på Mærbø så sent som i 1869. Det er i bruk enda. Skolen var udelt og skolehuset hadde bare ett rom. Der var det også en leilighet for læreren og et uthus for lærerens ku. Læreren hadde nemlig rett på jord nok til å fø ei ku. I 1918 var elevtallet oppe i 80. Skolen var da 4-delt. Sommergjestene begynte å komme til Brekkestø allerede før 1900. Det var egentlig Oslokunstnerne som oppdaget Sørlandet som sommersted. Snart vokste små sommerpensjonater opp - og her ferierte mange kjente folk. Lillebill Ibsen og hennes søster var her som barn sammen med sin mor. Gabriel Scott skrev "Kilden" og "Himmellosen" her, og Nils Kjær ble kjent for sine "Brekkestø-breve". Christian Krogh var fast gjest og brukte folkene her ute som motiv for bildene sine. Det bor ennå en god del folk på Brekkestø og stedet er absolutt verd et besøk om du er på disse kanter. Her finner du offentlig brygge, sommerbutikk, salg av drivstoff, postkontor og offentlig toalett. Det er fortøyningsringer på holmen i indre havn, men ellers finnes det et utall av fortøyningsplasser i området rundt Brekkestø.

Justøya hadde omgangsskole fra 1845, senere hadde de skole i leide hus - og et eget skolehus kom på Mærbø så sent som i 1869. Det er i bruk enda. Skolen var udelt og skolehuset hadde bare ett rom. Der var det også en leilighet for læreren og et uthus for lærerens ku. Læreren hadde nemlig rett på jord nok til å fø ei ku. I 1918 var elevtallet oppe i 80. Skolen var da 4-delt. Sommergjestene begynte å komme til Brekkestø allerede før 1900. Det var egentlig Oslokunstnerne som oppdaget Sørlandet som sommersted. Snart vokste små sommerpensjonater opp - og her ferierte mange kjente folk. Lillebill Ibsen og hennes søster var her som barn sammen med sin mor. Gabriel Scott skrev "Kilden" og "Himmellosen" her, og Nils Kjær ble kjent for sine "Brekkestø-breve". Christian Krogh var fast gjest og brukte folkene her ute som motiv for bildene sine. Det bor ennå en god del folk på Brekkestø og stedet er absolutt verd et besøk om du er på disse kanter. Her finner du offentlig brygge, sommerbutikk, salg av drivstoff, postkontor og offentlig toalett. Det er fortøyningsringer på holmen i indre havn, men ellers finnes det et utall av fortøyningsplasser i området rundt Brekkestø.

Åkerøya

Denne øya er nevnt som adelsgods allerede i 1467. Aggerøen, som den het den gang, ble i 1692 tilskjøtet U.F. Gyldenløve av kong Kristian 5. Senere var den i grevskapet Jarlsberg & Larvoks eie. Det var lite vakthold på Åkerøya og hollenderne kom ofte og forsynte seg gratis av skogen, både her og på øyene i nærheten. Greven likte dette lite, og innsatte Anders Lindeberg, etter sigende en hollender, som vaktmann. Lindeberg frikjøpte øya senere. Gården "Flekken" var stedet han bodde. Senere kom det et hus iSkyllevika og på "Gården". Det eldste huset på øya er nærmere 400 år gammelt. Bebyggelsen økte jevnt og trutt. De som slo seg til her, hadde sitt utkomme på sjøen. Losenes utkikkpost står ennå¨på heia mellom Stranda og Varvika. Mange var danmarksfarere med egne skuter. De kom med oppsvinget i 1870-årene, utvidet farten og kjøpte større skuter. Det ble anlagt kjølhalingsplasser ved Butteluren og i Stranda. Mange ungdommer gikk med skipperdrømmer og det ble opprettet styrmannsskole i 1876. Den holdt på til 1906. Her var det også på den tiden flere større rederier som etter hvert flyttet virksomheten sin inn til Kristiansand. Uansett hvor i Blindleia du ankrer opp og tar deg en tur på land, kan du være forvisset om at du beveger deg på "historisk grunn". Folk du kommer i kontakt med i fjæra er neppe fastboende. Her er de fleste "sommergjester". På Åkerøya ble det i gamle dager drevet endel småbruk, som en ikke unngår å se restene etter den dag i dag. En tid bodde det 300 mennesker på Åkerøya. Og øya var den første suthavn som fikk skole i 1864 - og den første som fikk bibliotek. Det var butikk både i Stranda, på Grønningstangen og i Søversvik. 8 april 1940 ble det tyske troppetransportskipet "Rio de Janeiro" senket av den polske ubåten "Orzel" 3 nautiske mil øst for Tronderøyholmen. Fra 1930-årene og utover ble Åkerøya langsomt avfolket. I de senere årene har imidlertid flyttingen gått den andre veien. Flere barnefamilier har slått seg ned og bor her hele året. De ser gjerne at øya blir et levende samfunn som i tidligere tider. Innbyggertallet er nå oppe i ca. 40. Øya har båtforbindelse med Brekkestø og Kjøpmannvik. Båten M/B "Åkerøy" tar også charter- og sightseeingturer etter avtale.

Et mylder av havner....

Langs hele Blindleia er det en rekke steder hvor det er greit å søke nattehavn. Mortensholmen er en lun og rommelig havn hvor det egner seg godt å ligge på svai. Holmen er friluftsområde hvor en også finner mange plasser å fortøye til.

Lusekilen er en meget god og lun havn inne i Steindalsfjorden. På Videheia på halvøya nord for ankerplassen er det et høyt fjell hvor en i klarvær får en fantastisk utsikt over området og havet utenfor. Kjerkekilen er en meget god havn sydøst ved Høvåg. Her er det en steinkirke fra 1100-tallet, som det knytter seg mange historier til. Det går sagn om at kirken egentlig skulle bygges ved Hekkleiv mellom Ribe og Knarvik. Arbeidet var nesten avsluttet, og klokka var kommet. Men en natt forsvant klokka. Den ble senere funnet igjen på Høvåg, der kirken står i dag. Overtroiske, som de var på den tiden, kunne de ikke overse et så tydelig tegn fra oven, så de våget ikke annet enn å føre opp et nytt kirkebygg på Høvåg. Gamle Hellesund er en av de mest kjente havnene på kysten. Her er det begrensede fortøyningsmuligheter til land da alle bryggene er private. Men på østsiden av Grimsøya er det en steinmolo. Ellers er det noen ankringsplasser midt i bassenget. Av andre gode og trygge nattehavner nevner i i tur og orden Lyngholmane, Skottevik, Ramsøya, Bakervika, Kleven og Ulvøysund - som er en gammel havn som har vært kjent også av utenlandsk skipsfart. Wolfsondt heter den på et hollansk sjøkart fra 1588.

Planlegger du en tur gjennom Blindleia, anbefaler vi deg å anskaffe deg Opplevelseskartet for Blindleia. Det er Norges sjøkartverk som har gitt ut dette og som du får de fleste steder som selger sjøkart.

Selv fortsetter vi ferden til Kristiansand - som vil være neste mål for våre anløp!