Artikkel

Vrakdykking - - en litt større utfordring

 

Asbjørn L. Haugen

 

14.04.2003

 

Båt og hobby

I vår serie om båtrelaterte hobbyer skal vi denne gang snuse litt på sportsdykkerens drøm: Vrakdykking.

Mange båtfolk i vårt lille kongerike driver med sportsdykking på fritiden. Det å kunne flyte rundt i en egen tyngdekraftfri verden komplett fri fra ulyder og stress er for mange det nærmeste man kan komme himmelen i våken tilstand; men altfor få oppfyller desverre gutteromsdrømmen om å dykke inn i en flere århundre gammel skonnert eller et krigsskip senket under krigen og oppdage skatter og hemmeligheter som har ligget begravd under vann og mudder i flerfoldige år... Drømmen om skatter som bringes blinkende til overflaten, gull, sølv og, hvis man har flaks, muligens en slik kiste vi alle har sett i Donald Duck - proppfull av jordiske verdier, kan bli en realitet hvis du driver med denne sporten. Vel, dette er nok desverre ikke hverdagen til en vrakdykker, men en fantastisk reise i tiden blir raskt et faktum når dykkeren entrer et lasteskip senket for 100 år siden og utforsker kabiner og styrrom mens man bare kan fantasere om livet de levde på din oldefars tid.

Hvordan komme igang

Her i Norge har vi en ganske så utbredt interesse for sjø og-hav kultur. Det er derfor ikke noe stort problem å finne likesinnede å dele denne interessen med hvis man leter litt (på nettet f.eks.). Det er viktig å være forberedt på problemer som kan oppstå under dykket, så vi vil anbefale å aldri dykke alene, ei heller dykke på steder hvor du har liten eller ingen kunnskap om strømforhold o.l. Vrakdykking kan til tider foregå på større dyp, og under vanskelige forhold vil de tekniske ferdighetene til nettopp deg være den avgjørende faktor for om du kommer deg opp med livet i behold. De aller fleste dykkerulykkene skjer under fritidsbaserte dykk. Derfor: Dykk aldri dypere enn det kurset du tok tillot deg å gjøre (helst et par meter mindre)! Sørg alltid for å ha utstyr beregnet for det dykket du skal utføre der og da. Unngå å dykke alene. Med det var vi ferdige med den obligatoriske advarselen til alle uerfarne dykkere og kan gå videre med samvittigheten vår (og alle lesere) i behold en stund til ihvertfall.

Det er som sagt mange rundt om i landet som har stor interesse for denne type dykking.

Hvis interessen er tilstede bør du prøve å ta kontakt med en av de lokale gruppene som driver denne sporten og spørre om å få bli med noen av dem ut på dykkeropplevelser. Du vil bli overrasket over hvor imøtekommende dykkere er og hvor villig de deler informasjon om sine dykk med de litt mer uerfarne blant oss. De litt ivrigere sitter også gjerne på sjøkart med nøyaktige posisjoner over sunkne skip i sine lokale farvann, samt at de har tilegnet seg en god del kunnskap om historien til de forskjellige båtene. Er du i tillegg interessert i historie er vel dette den ultimate hobbien du kan ha da du ikke bare leser om det i støvete bøker, men også gjør dine egne observasjoner og lager egne teorier. Det er ofte mange hull i historiene til de forskjellige skipene, spesielt de som sank under annen verdenskrig og det skader vel ikke akkurat selvbildet om man skulle komme over noe som senere havner i norske skolebøker . Hør på råd fra erfarne dykkerne og vær alltid åpen for tips og info om utstyr og sikkerhet. De lokale gruppene vet som regel også når og hvor dykkerforholdene er best akkurat der. Algeforekomster ødelegger sikten og kan drepe noe av gleden ved opplevelsen. Det kan ikke presiseres mange nok ganger hvor viktig det er med lokalkunnskap i denne sporten.

10000 vrak langs norskekysten

I Norge finnes det, grovt anslått, ca 10 000 vrak av båter som har møtt sin skjebne på vår hardføre kyst. Dette skattkammer av uoppdagede skip ligger klar som en kone på bryllupsnatta og bare venter på å bli "plyndret" for alle sine skatter og hemmeligheter. 3000 av disse igjen har et brutto registertonn på over 50 tonn!! Mange av disse vrakene ligger fremdeles urørt på bunnen og er enda ikke undersøkt eller registert. Selv om de vrakene som ikke allerede er oppdaget er fysisk tilstede på havbunnen vil det nok være flaksen som sørger for om du støter på et slikt skip (sier seg vel selv).

Det er fremdeles mye å hente av souvenirer på de gjennomsøkte og registrerte skipene selv om man skal passe seg litt. I Lofoten herredsrett ble en vrakdykker dømt i 2001 for å ha hentet opp diverse historiske dokumenter og gjenstander fra skip senket under annen verdenskrig. Saken fikk stor mediadekning og kunne satt sporten i dårlig lys, men heldigvis lå fokuset på selve saken og de involverte og ikke på vrakdykkere og sporten generelt.

Det er bare et fåtall av vrakdykkere som er ute etter verdigjenstander og trofeer som har verdi for andre enn dykkeren selv, de aller fleste nøyer seg med fantastiske undervannsbilder, en storslått naturopplevelse og kanskje en ubetydelig suvinir som minne fra vraket og akkurat det spesielle dykket. Vrakdykkere sier ganske så enkelt at et vrak går aldri tom for ting å hente opp. Neivel, men det er nå engang slik at skip og last som ikke er eldre enn 100 år fremdeles tilhører eier, arving, og/eller forsikringsselskap, og skip og last som er eldre enn 100 år tilhører det eneste trollet som fremdeles vandrer skog og mark rundt og plager folk og fe i vår tid, nemlig staten. Så det må nok utvises en hel del skjønn før de tar med seg noe opp til overflaten. Nå står det imidlertidig også skrevet at "departementet kan skjønnsmessig fastsette en finnerlønn". Så skulle du være så heldig og finne en 200 år gammel og hittil ukjent skonnert, fyllt til randen med jordiske verdier, vil du ikke gå slukøret og blakk fra stedet, mens staten grafser til seg alt av verdier. Du vil få din "skjønnsmessige belønning", forhåpentligvis ikke i himmelen, men litt før.

Skulle du mot formodning finne et skip du mistenker er over 100 år gammelt og som fremdeles ikke er oppdaget av andre (tenk for en fantastisk opplevelse!), er du pliktig til å melde fra til myndighetene i form av politi eller eventuelt til det forvaltende museet i området funnet ble gjort. Det siste vil anbefales da politiet igjen må melde fra til nettopp dem, og oppstandelsen som nyheten om et hittil ukjent skip vil skape på et museum vil nok bli langt mere tilfredsstillende for deg som finner, en det lille "gryntet" en tørr politibetjent kommer med før han skriver ned navnet ditt og sender deg på dør.

Mange muligheter

Det er utrolig mange steder langs kysten i Norge der det er meget bra forhold for vrakdykking så her er det ingen unnskyldning for å ligge på latsiden hvis først interessen er tilstede. Vil du bruke ferien til "vrakhopping" i Norge kan vi love deg at du ikke har lagt opp på langt nær nok tid, da du sannsynligvis vil trenge et helt liv for å gå over alle de vrakene som ligger rundt omkring langs kysten. Hvilket supplement til ferien dette kunne være også for deg som ikke er like båtfrelst, men ferierer på land. Det du bør tenke på som en "hardt arbeidene ferierende" er hvor i landet det er ønskelig og bruke opp fritiden din. Har du slekt i Kristiansand er mulighetene der store, liker du deg bedre nord i landet er det nok å velge mellom også her. Norge har hatt kysttrafikk så lenge vi har historiske nedtegnelser og skip har møtt sin skjebne her lenge før Sturla Sturlasson skrev sagaene om vårt store lille kongerike ved havet.

Nå er det ikke bare vrakene som kan være av interesse for vrakdykkere, selv om det er det man legger turene opp for. Mangfoldet av havets skapninger som søker tilflukt ved og i slike vrak er ofte stor og opplevelsen må vel sies å være tilnærmelsesvis perfekt når man svømmer med en stim på mange tusen sild som blinkende tilskuere overalt rundt seg, mens man stille beveger seg nærmere og nærmere et vrak man aldri før har undersøkt. Nå har nordmenn på sjøen også alltid kastet, mistet og tapt andre ting i sjøen, så mulighetene for at andre ting enn båter kan dukke opp på turer undervanns er ihvertfall tilstede selv om mulighetene for funn kanskje ikke er så store. Det er f.eks en gammel VolksWagen med lasteplan på ca 20 meters dyp i Ytre Oslofjord. Historien, fortalt av lokale tunger, sier at noen fiskere tok med bilen på isen en vinterdag de skulle isfiske. Vel, resten sier seg vel selv vil jeg tro. Det er nok rarere ting enn en bil eller to på bunnen langs norskekysten tenker jeg. Den som dykker får se.