Artikkel

Luksusvilla på vannet

 

Dag Sørlie

 

04.09.2003

 

Bo i båt

Huslekter klasse 9 C1 er Sjøfartsdirektoratets benevnelse på den fine eneboligen som ligger i Sandefjord, på sjøen - rett nedenfor det gamle Framnes Verftet, rett utenfor bysentrum.

Fra å ha tilbrakt en tilværelse som restaurantbåt på Drammenselva i mange år, er lekteren blitt en meget elegant bolig. Men det har den ikke blitt helt av seg selv. Det ligger noen års arbeidsinnsats bak, med betydelig egeninnsats og tålmodighet. Nå kan Jørn Elias Teien (29), fruen Pia Charlotte (31) og de to barna - Silas Alexander (3) og Simon Benaja (1) kose seg om bord.

-Det var nok et slags opprør mot husprisene i Sandefjord, som førte til at vi satte i gang med dette prosjektet, sier Jørn Elias. -Det var mulig å få kjøpt en enebolig for rundt en million kroner, men så måtte du regne med å utføre restaureringsarbeider og pusse opp huset for mange hundre tusen - så vi valgte å realisere denne drømmen om å bo på vannet, svarer han på vårt spørsmål om hvorfor familien valgte bobåt som alternativ til bolig på land. -Og det gir oss en helt utrolig frihetsfølelse, supplerer Pia Charlotte.

Beliggenheten er fantastisk! Det er vann rundt hele lekteren og adkomsten skjer over en leider som har landfeste. Utsikten til Sandefjord er formidabel og fra stuevinduet er det ikke noen trafikk på havnen som kan unngås. Det er bare når Color Lines båter, som trafikkerer Sandefjord - Strømstad, kommer og går at en kan registrere at stuegulvet beveger seg en smule, men det er langt fra ubehagelig. Som nærmeste nabo holder Gokstad kystlag til, med mange spennende aktiviteter for folk med interesse for gamle båter.

Tekniske data

Boliglekteren har en lengde på 24,40 meter og en bredde på 16,10 meter. Grunnflaten på hoveddekket er 348 kvm, og brutto tonnasje er på ikke mindre enn 236 tonn. Netto tonnasje er på 94 tonn, mens vekten totalt er på 60 tonn. Dette er fordelt på huset, som veier 16 tonn, uthuset 7 tonn, tak- og rammesystemet som veier 37 tonn. Dypgående er ikke mer enn 0,75 meter, som gjør at det er mulig å ligge på nokså grunt vann.

Huset er bygget på 8 solide pontonger, hver på 9 meters lengde, bygget av 5 mm stålplater - med 2-3 kammer i hver pongtong. Båtdekket er bygget i trykkimprignert tre, og boligdelen har reisverk i tre, nytt skråtak og ny kledning utvendig. Uthuset, som er en del av den gamle restauranten, har reisverk i aluminium, nytt tak og ny kledning. Hagestuen består av limtredragere, klare takplater av plast, med sidevinduer og dører av aluminium- og plast.

Maritimt miljø

Med det samme vi kommer om bord, kan vi ikke unngå å registrere målebrevet som er hengt opp, godt synlig i entreen og utstedt av Sjøfartsdirektoratet 23. juli 2002. Og sammen med nasjonalitetsbeviset, som forteller at fartøyet heter Villa Pioner, går det nokså klart fram at vi er om bord på en maritim innretning. På kontoret har Jørn Elias navigasjons- og kommunikasjonsutstyr som VHF, GPS og bærbare walkietalkies og han understreker at de også er medlemmer av Redningsselskapet. Fartøyet er registrert i Norsk Ordinært Skipsregister, og kjennemerket LK7796 er brent inn i en av de solide dragerne ute i hagestuen.

Flåten er opprinnelig en restaurantflåte bygget i 1990 og som er ombygget til flytende enebolig fra 2001-2002. I dag benyttes den som helårsbolig for familien i Sandefjords havnebasseng. -Vi ønsket å prøve et alternativ til "vanlig" bolig på land, og har erfart at dette fungerer meget godt, sier Jørn Elias.Da boligenheten endelig var ferdig for kort tid siden, ble den taksert av en av de anerkjente takstmennene fra takstmannsforeningen (MNTF) - og verdien er satt til ikke mindre enn 2.3 mill. norske kroner. -Det er ikke usannsynlig at vi velger å selge en vakker dag, sier Jørn Elias. -Vi vurderer faktisk å bygge enda en husbåt, fortsetter han, -hvor vi vil gjøre bruk av nyttige erfaringer vi har fått under utviklingen av denne her. -Den kan med stort hell gjøres om igjen til restaurantformål, dersom noen ønsker å bruke den til det formålet igjen, sier han. -I Drammen hadde den kapasitet til 300 gjester, med restaurantkjøkken og to barer.

Funksjonell og praktisk bolig

Kommandanten om bord er Pia Charlotte, som ikke helt kan legge skjul på at dialekten stammer fra Danmark. Hun har imidlertid maritimt sikkerhetskurs fra Borre og fartstid fra kafeteriaen på Bastø-fergen. Nå rår hun grunnen sammen med de to barna. Og vi fikk vite at det er ikke normalkost å få servert bløtkake på en lørdag morgen slik vi fikk da vi kom på besøk på meget kort varsel. -Men det er et velutstyrt og praktisk kjøkken (les pantry) vi har om bord, som det er en fryd å stelle på, forteller hun.

Med tre plasttanker, i likhet med dem som benyttes i Grans Bryggeri, hver på 1000 liter, har vi ferskvann i tre uker før vi må fylle på igjen, sier hun. -Og det gjør vi enkelt og greit ved å rulle ut en slange, ca. hundre meter, hvor vi kan koble oss på et vannuttak. Vanntankene har stått utendørs denne vinteren, og har holdt seg frostfrie kun takket være noen 5 cm Glavamatter. -Og det til tross for at vi hadde over 22 minusgrader, sier Jørn Elias. Og begge er enige om at man blir litt mer bevisst hva som brukes av ferskvann enn om en har innlagt vann.

Huset har ca. 90 m2 boareal fordelt på kjøkken, bad, vaskerom, 3 soverom og stor stue. Kjøkkenet i kirsebær og hvitt var pusset opp i år 2000. I tillegg er det mulighet for innredning av en etasje ovenpå.

Opprinnelig var huset bolig for ingeniører under bygging av Storebælt-forbindelsen, og ble kjøpt i Danmark og fraktet til Norge. Husets mål er 12x8 meter, og kan deles i to deler - en fordel om en skal flytte på det på noe senere tidspunkt. Mellom boligdelen og uthuset er det blitt montert dører og vinduer i karnapp og et stort lukket rom på ca. 80 m2 . -Dette er et meget verdifullt uteområde, med skikkelig tumleplass - hvor barna kan leke trygt i all slags vær, forteller Pia Charlotte. Herfra er også inngangen til bodseksjonen, hvor skipperen har innredet en praktisk snekkerbod. Over det store dekket mellom boligdelen og uthuset -som har fått benevnelsen "hagestuen" - er det montert ca. 100 m2 gjennomsiktige takplater

Lavt energiforbruk

-Vi er overrasket over fartøyets lave energibruk. Den siste måneden har døgnforbruket ligget på ca.40 kwH. På årets kaldeste uke, i begynnelsen av januar, brukte vi 77 kwH på det meste. Det lave forbruket skyldes i stor grad varmepumpeteknologi, samt bevisst bruk av energikilder om bord. Varmepumpen er av type Panasonic, og har en varmeeffekt fra 600 til 5000 kw, mens kjølekapasiteten - som vi forstår er en velsignelse å ha om sommeren, har fra 600 til 3000 kw.

Det elektriske forbruket er minimalt. Fortsatt har de landstrøm via en byggestrømstilkobling, men strøm benyttes i hovedsak kun til lys - og med små barn om bord, er det ikke til å unngå at vaskemaskinen brukes flittig, innrømmer Pia Charlotte. Høsten 2002 ble det installert varmepumpe ombord. Denne gir opp til 4 ganger effekten av brukte watt. Hvis den f.eks. bruker 250 watt energi, gir den 1000 watt varme. Om sommeren fungerer systemet motsatt, slik at den blir en kraftig aircondition som kjøler hele huset. Det finnes fortsatt panelovner i de fleste rom ombord, som ikke er demontert.

Gass, vann- og avløp

I kjøkkenet - eller byssa om du vil - benyttes en lekker italiensk komfyr med 4 gassbluss og elektrisk stekeovn, til all matlaging. "Villa Pioner" har et tak-areal på 290 m2, og kan samle opp regnvann i tanker under hoveddekk. Ifølge DNMI (Det norske metereologiske Institutt) har taket et oppsamlingspotensiale ut fra gjennomsnittlig nedbør i Sandefjord på ca. 200.000 liter vann i året (inkl. snø). I tilfeller av lite regn kan vanntanken fylles med vann fra land.

Alt vann som går ut igjen fra huset kan samles opp i en tank under hoveddekk. Gråvannet her kan hentes av en renovasjonsbil, renses før utslipp i fjorden, eller rett og slett tømmes ut, alt etter hvor lekteren er plassert.

Renseanlegg for drikkevann

Vannet i tankene, evt. regnvannet som renner ved hjelp av seks nedløp ned i vanntanken, benyttes til dusjvann, vaskevann og oppvaskvann. På kjøkkenet er det en egen kran til drikkevann. Under kjøkkenbenken finnes det CW42-vannrenseanlegg som består av to separate filter, som renser vannet, og fjerner kalk og bakterier. Når drikkevannet kommer ut av kranen, holder det høyere kvalitet enn vannet i vanlige husholdninger på land. Alt dette er testet og anbefalt av bl.a. Verdens Helseorganisasjon.

Bio-toalett

Ombord finnes også et luktfritt bio-toalett. Nede i toalettskålen ligger en tynn men solid pose laget av maisstivelse, som lagrer alt avfallet. Ved å trykke på en pedal etter hvert toalettbesøk, knyter posen seg sammen, og blir lagt ned i en beholder under gulvet. Denne beholderen er gjennomluftet, og maisposen tas ut av denne èn gang i måneden, eller ved behov. Den knyttes da sammen i toppen, og kan fjernes uten noen form for gris eller søl. Maisposen kan komposteres sammen med matavfallet fra husholdningen ombord, og fordi hele maisposen er 100 % biologisk nedbrytbar, blir alt til jord igjen innen seks måneder. Ingen utslipp - ingen henting av septikbil - intet avfall - og gratis matjord!

Sentralstøvsuger

I boligdel, hagestue og uthus skal det monteres sentralstøvsuger av merke Foma, med et uttak i hver bygning.

Barnesikring

Har man barn ombord er det viktig med barnesikring, både for foreldrenes og barnas trivsel. Hvis ikke barna kan leke ute alene, eller foreldrene hele tiden må følge med, slapper ingen av dem av! Mange og enkle tiltak gjør flåten like barnesikker, som om man skulle bo i et villakvarter.

God oppdragelse, og klare regler for hva som er tillatt eller ikke, er en selvfølge! Uansett hvor mye man sikrer, klarer nysgjerrige barn og få til de utroligste ting.

Her er noen tiltak som skal finnes ombord:

1. Hagestua (det store rommet mellom boligdelen og uthuset) benyttes med utgang fra husets stue, og kan låses slik at barna ikke kommer videre ut på båtdekket. Hagestua er 80m2 og har god plass til sandkasse, lekehjørne, huskestativ osv. Her er det gjennomsiktig tak, veggene til begge sider består hovedsaklig av tykt glass, og på gulvet er det kunstig gressmatte.

2. Rekkverket rundt hele flåten er 100 cm. høyt, og får et solid nettinggjerde på innsiden mot båtdekket. Det gjør at barna ikke faller ut ved lek, ballspill eller trehjulskjøring rundt huset. Portene til land og marina blir låst med barnesikker lukkemekanisme.

3. Barnesikring blir montert på alle vinduer i huset som ikke vender mot hagestuen, slik at disse kun kan åpnes noen centimeter uten voksnes hjelp.

4. Rom for verktøy, maskiner, pumper og elektriske tavler er plassert utenfor barnas rekkevidde, i egne rom i uthuset.

5. Gasskomfyr har automatisk avstenging hvis flammen slukker eller bryter blir slått på uforvarende, dessuten skal det monteres gassalarm.

Miljøhensyn

Følgende innretninger gjør dette til en meget miljøvennlig bolig:
- Bruk av varmepumpeteknologi, bruker lite strøm.
- Mulighet for oppsamling og bruk av regnvann.
- Mulighet for oppsamling av alt gråvann, ingen utslipp.
- Biologisk toalettløsning, ingen utslipp.
- Papp og papir blir levert til gjenvinning.
- Bruk av gass til matlaging.
- Sentralstøvsuger i alle bygninger.

Noen økonomiske betraktninger

I noen tilfeller opplever vi at det kan være et rimelig alternativ å bo på vannet, litt avhengig av beliggenhet. Vi får vite at det betales kr. 2.200,- for leie av båtplass, som inkluderer fortøyningsfester og parkeringsplass på land. Den eneste kommunale avgiften som betales er renovasjonsavgiften, som beløper seg til kr. 1.350,- pr. år. -Og så har vi forsikringen, sier Jørn Elias, som vi har i Vesta Forsikring - og som beløper seg til kr. 7.000,- pr. år. -Men da er det tatt hensyn til at vi har alarm om bord og at vi er medlem i Redningsselskapet, avslutter han. Begge synes de er privilegert som får anledning til å bo slik de gjør. -Kanskje blir det også her i Sandefjord regulert et vannspeil for å legge forholdene til rette for en "flytende bydel" etter hvert som boligarealene på land blir brukt opp?