Artikkel

Båter som vi snur oss etter - Ny serie!

 

Dag Sørlie

 

18.01.2005

 

Reportasjer

Etter at vi har presentert noen av de viktigste fyrene langs kysten vår, skifter vi tema for denne artikkelserien. Nå skal det handle om båter igjen, og vi har lyst til å fokusere litt på båter som vekker litt mer enn alminnelig oppmerksomhet. Men det henger igjen litt sammen med øyet som ser. Dette skal vi utdype nærmere, men vil innledningsvis invitere deg som leser til å tipse oss om objekter som fortjener hederlig omtale.

Når dette bladet er i handelen, er sommeren på hell. Men båtlivet har etter hvert blitt et helårsfenomen. Flere og flere utvider sesongen, og selv på Østlandet er det slett ikke uvanlig å se fritidsbåter på fjorden helt til isen legger en naturlig demper på denne aktiviteten. Med årene har du ved båtopplag, med litt respekt for seg selv, flere enn et valg. Du kan velge mellom å bli satt på land - normalt fra midten av september til midten av mai, eller du kan velge en båtplass i boblehavn. Svært mange har innsett fordelen med det siste, hvor du helt frem til jul kan ha glede av båten din, om du nå bor i den landsdelen som er plaget med is vinterstid. Vi skal heller ikke glemme at det med årene også er blitt et bedre tilbud for dem som ønsker å ligge innendørs over vinteren.

Hva får oss til å snu oss etter en båt?

Kriteriene for å kaste et ekstra blikk på en båt kan være så forskjellige. Men i utgangspunktet har det vel noe med øyet som ser å gjøre. En fjortenåring snur seg etter en With-jolle med styrekonsoll og en 15 hesters påhengsmotor på hekken, mens en båteier kanskje er opptatt av 3-fot syndromet og kaster et beundrende blikk på båter som er større enn hans egen. Igjen kan det være utstyrsdetaljer eller åndverks-messige finesser som gjør utslaget. Og det kan være forskjellige syn på båter alt etter alder og kjønn. Det er blitt stadig flere kvinnelige skippere å se på vannet, og naturlig nok kan det være andre årsaker enn de estetiske som påkaller damenes oppmerksomhet. Dette gjelder kanskje først og fremt innredningsmessige detaljer, som vi ikke skal overse i denne serien som vi nå har begynt å arbeide med.

Fart og spenning!

Heftig og begeistret er det nok også mange som blir når de hører motorbrølet fra tusenvis av hester og fartsvidundere som på det nærmeste bare har propellene i vannet, og som raser av sted tett oppunder 100 knop - eller 180 km i timen. Det er vel i det alt vesentlige et ungdommelig fenomen, men vi er klar over at dette med ungdommelig er et tøyelig begrep. I forbindelse med Arendal Raceweek hørte vi til stadighet at det var ungdom i alle aldre fra 14 til 75 som hadde stor glede av at noen har blåst liv i regattamiljøet i Arendal igjen. Etter noen år i dvale, er interessen for båtsport og ikke minst interessen for de ekstremt hurtige båtene igjen på vei oppover. Noen og enhver synes å sette pris på fart og spenning. Det er ikke fritt for at vi sperrer opp øynene når vi ser ganske alminnelig skjærgårdsjeeper som er utstyrt med de dristigste motorvalg, både med en og to og faktisk registrerte vi hele tre store motorer bak på en 40 fots ribb. Og andre ribber vi har sett i sommer har vært utstyrt med både en og to innenbords dieselmotorer - hver på flere hundre hester. Med disse tilbakelegger du en 40 til 60 nautiske mil på en time, og det er nok ikke fritt for at en sperrer opp øynene når en blir passert av et slikt fartsvidunder. Mer enn en gang måtte vi redde kaffekoppen under slike omstendigheter i sommer.

Nostalgi og trebåt kontra andre byggematerialer

Tjærelukt og mønje forbinder en ikke nettopp med nymotens båtbyggerkunst.

Det er altså slik også i båtmiljøet, at noen liker kjerringa mens andre liker dattera! Når dette bladet går i trykken er det Trebåtfestival i Risør igjen, og for de av oss som er hektet på nostalgi - vil vi selvfølgelig være på plass der. Og vi skal lete opp, med god hjelp fra messegeneralen og de som premierer de vakreste båtene, båter som vi skal vie spalteplass i Båtbørsen fremover. Vi skal bli riktig nærgående, og i tekst og bilder avsløre detaljer - som kanskje noen finner å kunne kopiere. Vi skal se på motorinstallasjoner, og sikkert nok vil vi finne motorer som er holdt i hevd siden tidenes morgen. I Norge har vi gjennom generasjoner laget verdens beste fritidsbåter! En kjent påstand. Ofte brukt når det er snakk om å sammenlikne norsk og utenlandsk båtbyggerkunst. Påstanden er selvsagt helt feil,- og riktig nok. Det spørs bare hva vi vurderer den mot. I Risør finner vi nok flest norskbygde trebåter. Men en og annen svensk og dansk båt kommer vi også helt sikkert til å finne. De gamle trebåtbyggeriene er blitt færre, men tradisjoner helt tilbake til svært gammel tid Den smekre og elegante Oselveren eller den raske og sjøverdige Hardangersjekta eller de ulike Nordlandsbåtene er beviser gode nok. Båtene bygges fremdeles, og det er ennå et marked for dem!

Diesel eller bensin?

Det hevdes, sikkert med all mulig rett, at flere av båtprodusentene deler Norge i fire. Nord, vest, sør og øst - og flere av bedriftene registrerer kontinuerlig hvordan kundene fra de forskjellige geografiske områdene har ulike behov og krav til båtene de bestiller. Spesielt gjelder dette valg av diesel- eller bensinmotor. I nord er hovedtyngden diesel. Det samme gjelder for så vidt Vestlandet, mens båtfolk på Sør- og østlandet fortsatt foretrekker bensinalternativet - selv om interessen for dieselalternativet også øker betraktelig her. Vi skal også besøke Båter i Sjøen, høstens store båtutstilling som går av stabelen i Sandvika - som nå også kan feire ettårsjubileum med bystatus i Bærum. Her regner vi med å finne flere interessante objekter som det kan være grunn til å studere nærmere, om vi finner noe som vi (eller andre) snur seg etter!